Grammatikk emne

… skrives en diktat. Klasse 11. Læsning og digte som i Iste klasse. Grammatik. Det som er lært efter læreboken i Iste klasse, holdes vedlike gjennem analyse. Av grammatikken læses videre ordføiningslæren og sætningslæren. Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, indøves. Skriftlige øvelser. Gjenfortælling, beskrivelse og friere fortælling, som regel efter forutgaaende veiledning, oversættelse fra tysk, av og …

Av grammatikk maa ein kunna so mykje som er turvande til aa naa dette maalet.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord. Å kunna føra namnordet attende til übunden og bunden form eintal med hjelp av den übundne og bundne artikkelen. Å finna kjønnet med hjelp av den übundne artikkelen. Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å. Sernamn. Samnamn.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en vesentlig i forbindelse med de skriftlige øvinger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En bør ta sikte på at klassen ved årets slutt minst har gjennomarbeidd det som i en godkjent lærebok for linjedelt ungdomsskole settes som minstekrav.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren må ha nært samarbeid med læreren i fremmedspråk, og undervisningen i grammatikk må delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… med utviding av ordområde og syntaks. Nye emner: — æ-lyden foran to konsonanter — fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyningsformer (substantiv, verb, adjektiv, adverb) — da/når — bisetningen — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks. Nye emner: — å-lyd foran v og g — hvert/vært — avledede ord og høyninger (grå — grått) — stum d (nd, Id, rd) — forenkling av dobbelt konsonant — ord som lett forveksles (godt/gått, for/får 0.a.) — hovedsetningen — komma mellom to hovedsetninger

B. Litterære hovedpunkter.

… «ed pé å avgjøre hvor nye en skal ta **d av stoff og hvor grundig en vil gå til verka. :nuieliste for 2. årskurs.» 1. Sidemålskunnskap: a: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte apråk trekk …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ordklassane. Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken. Setningsledd. Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane far sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I sidemålet bør ein til vanleg halde seg til hovudreglane og vere varsam med å føre inn unntaksreglar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… bruke språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske …

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

4. ARBEIDSMÅTER

Språklærenhør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i teksten, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmed- ord. Ordbøker. Vanlige skrivemåter. Rettskriving og leddstilling, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med …

SPRÅKLÆRE

Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstsjangrer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler. Grunnlegge kontrast, sammenlikning. Variasjon av innlederord og mønster i setningen. Utlining. Større språklige sammenhenger: Se …

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Også grammatikken er satt inn i denne sammenhengen.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskrivning og hovedregler i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… i 1.-6. klasse, dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk. Bruke ordlister, oppslagsverk og annan referanselitteratur SIDE 129 NORSK

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets formverk og tekststrukturar i skriftlige og muntlige framstillinger