Grammatikk emne

Derpaa utvides den grammatiske kundskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, saaledes at man i Iste klasse gjennemgaar det væsentligste av formlæren og sætningsdelene, i 2den klasse gjennemgaar sætningslæren og ordføiningslæren, og i 3dje og 4de klasse repeterer og indøver yderligere det som før er gjennemgaat; hvad der før er forbigaat eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes nøiagtigere.

Grammatikk og analyse hører som et nødvendig ledd med til morsmålsundervisningen på alle skolens trin.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

65 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein seg om å få borna til å verta støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon; den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

3. Dei skal kunna lesa opp og setja om eit mindre utval av gamalnorsk bokheim og ha kjennskap til det viktigaste av gamalnorsk formlære.

IV. Gamalnorsk.

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

— Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Etter jul går en i gang med innlæring av formverk og syntaks i sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

… videre med ordklassene. En må unngå for mye skjematisk behandling, og legge vekt på ordet i funksjonen, slik at elevene far se at en del ord hører hjemme i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

En må unngå for mye skjematisk behandling, og legge vekt på ordet i funksjonen, slik at elevene far se at en del ord hører hjemme i flere ordklasser alt etter bruken.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Undervisningen i språklære skal støtte og utvikle elevenes språkforståelse og språkbruk.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- verbet Alle emne blir knytte til eit ordområde som er høveleg for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med oppgåvetypane frå 2. klassesteget. Dessutan nye arbeidsmåtar :

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- da/når

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Språklæren bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Undervisninga i grammatikk må ta sikte på å støtte framandspråkopplæringa.

SPRÅKLÆRE

En har bruk for denne grammatikken når en skal gi og få språklig veiledning.

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere greie for korleis situasjonen påverkar språkbruken ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i kjenne og kunne nytte fagtermar frå yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og …

Kompetansemål etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets formverk og tekststrukturar i skriftlige og muntlige framstillinger forstå lengre skriftlige og muntlige framstillinger om ulike personlige, tverrfaglige og samfunnsmessige emner

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk