Samfunn og hverdagsliv gjennom tidene emne

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

I. Mål. › n. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga. Nyfiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

4. Den yngre jernalder: Utvinning av jern. Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler av landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

3. Bronsealderen ; Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

De forente stater: Innvandring. De første koloniene. Indianerne. Den amerikanske borgerkrig. Uavhengighetserklæringen. De fargedes problemer. USA og verden ellers. (Region).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Verdensrommet: Planetene, solsystemet, verdensrommet. Jorda: Form, størrelse, land, kart, kartanalyse. Naturfolk— kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene. Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen. Rase- og minoritetsspørsmål. Befolkningskunnskap: Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

En advarer mot et undervisningsopplegg som spenner over hele emneregisteret, hvis det går på bekostning av de arbeidsmetodene som er forutsatt brukt Alle elevene skal få øving i praktisk bruk av fagets hjelpemidler og arbeide relativt grundig med følgende emner : Kartlære, Naturlandskapet og befolkning.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

VERDEN UTENFOR EUROPA

Naturmiljø og naturressurser: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvand- ring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer. Identitet og konflikter. Minoriteter og rasisme. Innvandrere.

BARNS HVERDAG

Lokalmiljøet: Å høre til i nærmiljøet. Barn med ulik livserfaring og ulike forutsetnin- ger. Bibliotek. Idrett, lekeplasser, respekt. Innvandrere.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ grannelaget: Likeverd mellom ulike grupper, sosialt, kulturelt osv. Toleranse og respekt, motverke rasistiske haldningar. Situasjonen for innvandrarane. Kulturelt mangfald.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Reiser og transport: Reiser og transport i gamle dager. Transportteknologi i omforming. Viktige kommunikasjonslinjer i landsdelen og i Norge.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

12 6d kunne gjøre rede for ulike former for eldreomsorg og kunne drøfte ulike tiltak som kan bedre omsorgen for eldre i Norge 6e kunne drøfte tiltak for å lette integrering av innvandrere i det norske samfunn Mål 7 Elevene skal ha kunnskaper om velferdsstatens oppbygning og kunne drøfte velferdsstatens framtid Hovedmomenter Elevene skal 7a ha kjenskap til de viktigste …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

LÆREPLAN I KROPPSØVING

Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider.

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen