Samfunn og hverdagsliv gjennom tidene

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… impuls til vekst. Familie og samliv som kulturbestemte fenomen. Familie og samliv i vårt samfunn. Familiens oppgaver og problem. Samliv Seksualitet og samliv. Fellesskap og nærmiljø En arbeider her med sosiale nettverk i samfunn i endring. Slike nettverk består av bl.a. familie, venner, skole, nabolag, arbeidsplass og ulike typer gruppemedlemskap. Samfunn i endring Hvordan påvirker ny teknolo- gi vårt liv?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak.

Miljøflyktninger kan føre til byvekst, sosial uro og oppstand.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Det er viktig å fokusere på sammenhenger mellom befolkningsutvikling og økonomisk utvikling.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge. T Flytting internasjonalt T Flyktninger Forhold i hjemlandet som skaper flyktninger (politiske flyktninger, miljøflyktninger). Problemer i mottakerlandene. Endringer i byene og utkantene/landsbygda. Økonomiske årsaker og konsekvenser. Urbanisering T Urbaniseringsproses sen K Storbyvekst og storbyproblemer Byveksten både i i-land og uland spesielt med vekt på boforhold og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa.

Viktige historiske begivenheter som har påvirket befolkningsutviklingen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge. T Flytting internasjonalt T Flyktninger Forhold i hjemlandet som skaper flyktninger (politiske flyktninger, miljøflyktninger). Problemer i mottakerlandene. Endringer i byene og utkantene/landsbygda. Økonomiske årsaker og konsekvenser. Urbanisering T Urbaniseringsproses sen K Storbyvekst …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge. T Flytting internasjonalt T Flyktninger Forhold i hjemlandet som …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge. T Flytting internasjonalt T …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på vann. T Variasjon i tilgang på vann Tørkekatastrofer. Befolkning og befolkningsutvikling ling T Historisk utvikling Viktige historiske begivenhe ter som har påvirket befolkningsutviklingen. K Demografiske grunnbegrep Fødselsrate, dødsrate, reproduksjonsrate, tilvekst, dob- lingstid.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

T Flytting internasjonalt T Flyktninger Forhold i hjemlandet som skaper flyktninger (politiske flyktninger, miljøflyktninger).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag.

KULTURGEOGRAFI

Befolkning Det vil være naturlig at de demografiske emner først illustreres med eksempler fra vårt eget samfunn.

D. Hydrologi

- Migrasjoner

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… ulike deler av verden. Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland …

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

- Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur Næringsstruktur Bosettingsmønster, urbanisering Migrasjoner B. Ressurser og næringsveier

D. Hydrologi

- Bosettingsmønster, urbanisering

FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi

Avsnittene NATURLANDSKAPET og BEFOLKNING skal alle elevene arbeide grundig med.

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

- Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur Næringsstruktur Bosettingsmønster, urbanisering Migrasjoner B. Ressurser og næringsveier

2. MÅL

- forståelse for viktige utviklingsspørsmål innenfor befolkning og økonomi

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må få forståelse for prosesser som ligger bak befolkningsendringer, urbanisering, næringsutvikling og regional fordeling av ressurser.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

En advarer mot et undervisningsopplegg som spenner over hele emneregisteret, hvis det går på bekostning av de arbeidsmetodene som er forutsatt brukt Alle elevene skal få øving i praktisk bruk av fagets hjelpemidler og arbeide relativt grundig med følgende emner : Kartlære, Naturlandskapet og befolkning.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Møte med andre reli gioner Elevene bør skaffe seg et visst kjennskap til en religion som er kommet til Norge gjennom innvandring.

B. TILVALGSSTOFF

Sett i sammenheng med dialektene, vil sidemålsopplæringen tjene til å klarlegge den betydningen dialektene har som formidler av tanker og følelser for folk flest.

MÅL

Målet for faget er også å øke elevenes interesse for språk som kommunikasjonsmiddel i vid forstand.

4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

4. ARBEIDSMÅTER

169 Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.) Kjønnsroller og familiestruktur før og nå Organisasjoners historie Idrettshistorie Biografier

4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

Del 3 a › 2. MÅL

… Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i ulike samfunn Fra legdesamfunn til velferdsstat — institusjonalisering og profesjonalisering av omsorgsfunksjonene Det klientskapende samfunn De vanligste sykdoms- og dødsårsaker i samfunnet i dag Rusgift som helse- og sosialt problem Ressurser og finansiering.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

8 tidligere generasjoner har lagt ned i tro, sed og skikk, kunst og diktning, vitenskap, teknikk og institusjoner.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikke bare vår nasjonale diktning, kunst og historie, men også de folkelige tradisjoner som er knyttet til lokalsamfunnet i bygd og by.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

8 lag for vidare utdanning. Skolen skal hjelpe elevane i deira vekst og utvikling, og han skal formidle kulturarven. Skolen skal dessutan fremje visse verdiar som er nemnde spesielt. Med kulturarven forstår vi den summen av røynsler og innsikt som tidlegare generasjonar har lagt ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap, teknikk og institusjonar. Formålsparagrafen framhevar at …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Utviding av kjennskapen til og forståinga for dei kristne grunnverdiane, vår nasjonale kulturarv, dei demokratiske ideane og vitskapleg tenkjemåte og arbeidsmåte Det andre leddet i formålsparagrafen nemner ein del emne som står sentralt i kulturarven vår, og som derfor også bør stå sentralt i den orienteringa skolen skal gje og elles i all verksemda til skolen.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Med kulturarven forstår vi den summen av røynsler og innsikt som tidlegare generasjonar har lagt ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap, teknikk og institusjonar.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Blant anna må den delen av kulturen som kjem til uttrykk i arbeidslivet, i organisasjonar og i levekåra til arbeidsfolk, vere ein sentral del av den røynsla skolen skal formidle.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Det bør også vere ei oppgåve for ein vidaregåande skole å vere med på å stimulere kulturlivet og styrkje kulturelle verdiar i det lokale miljøet.