Samfunn og hverdagsliv gjennom tidene emne

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… har minst vanskelig for å forestille seg. Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene). Så langt råd er, må undervisningen bygge på konkret anskuelsesmateriale: Bruksgjenstander som ennå fins i barnas heim og i museer, og billedstoff av ymse slag. Ved siden av …

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate. d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har. e. Hvordan de bodde før og nå.

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 3. Folkevandringene.

3. Folkevandringene. 4. Garder og bygder i sagatida (gardsnavn og besetning)

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

len tid da kulturformer er i rask endring, bør det være en oppgave for gymnaset å arbeide for å bevare kulturelle og materielle verdier i det lokale miljøet.

OG I OG PÅ HAVET

Utviklinga av båtar og båttypar må takast med.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… kulturriker, f. eks. i Norge. Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift: Kopper. Tinn. Legeringer. Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon …

OG I OG PÅ HAVET

Havet som sambandsveg gjennom tidene. Utviklinga av båten. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning. Strandbyar, ferie. Småbåtar. Sjøvegsreglar, sjøvett, badevett. orienteringsfaget. Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller …

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Det bør også vere ei oppgåve for ein vidaregåande skole å vere med på å stimulere kulturlivet og styrkje kulturelle verdiar i det lokale miljøet.

D. Hydrologi

- Bosettingsmønster, urbanisering

FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi

Avsnittene NATURLANDSKAPET og BEFOLKNING skal alle elevene arbeide grundig med.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Identiteter og tradisjoner som har preget dagens kulturarv og kulturliv, bør belyses.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda og Noreg: Noregs plass i Norden, Europa, verda - samarbeid og problem gjennom tidene. Nasjonal kultur og særpreg og påverknad utanfrå. Livssituasjonen for …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

… 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonimakter. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• definere omgrepet levestandard, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggemes livssituasjon Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning Vg2 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Vg3 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse* Der faget går over flere år, er det …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre