Læreplanatlas

Samfunn og hverdagsliv gjennom tidene emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

Historie1903 s. 45 NB
Alle 8 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

Historiei planen: Soge1964 s. 80 NB

I. Mål. › n. Minstekrav.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip seiv og utførte varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid. På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

Historie1965 s. 78 NB
«Folka slo seg ned på havstranda.»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 79 NB
Alle 225 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Pensum.

1) nasjonalitetstanke og sjølvstendestrid, 2) teknikk og samfunnsvokster, 3) striden om den sosiale velferdsstaten (liberalisme, sosialisme, internasjonalisme), 4) imperialismen, 5) åndelege straumdrag.

Samfunnsfags. 69 NB
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skai på det grunnlag grunnskolen har lagt formidle den sum av erfaringer og innsikt som tidligere generasjoner har lagt ned i tro, sed og skikk, kunst og diktning, vitenskap, teknikk og institusjoner, og således bringe kulturarven videre til nye generasjoner.

Generell dels. 5 NB
Alle 10 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Noen samiske hjem legger ikke særlig vekt på julaften, julegaver og juletre.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 171 NB

SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Dei andre juledagane og det religiøse innhaldet er viktigare.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 171 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… vinter, vår, sommar, haust. Plante- og dyreliv i Norden. Dei vanlege plantane. Dyr og fuglar. Insekt (nytte - skade). Naturvern (ureining). Forandring og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. Europa - latin - boktrykkjarkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, …

Historie og Samfunnsfag1980 s. 210 NB
Alle 158 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag.

Samfunnsfag1992 s. 399 NB

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

8 tidligere generasjoner har lagt ned i tro, sed og skikk, kunst og diktning, vitenskap, teknikk og institusjoner.

Generell del1983 s. 8 NB

KULTURGEOGRAFI

Befolkning Det vil være naturlig at de demografiske emner først illustreres med eksempler fra vårt eget samfunn.

Samfunnsfags. 104 NB
Alle 54 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

KVARDAGEN FOR BARN

I arbeidet med innvandrarane sin situasjon må ein leggje vekt på å få fram dei positive verknadene fleirkulturelle innslag har på miljøet.

Samfunnsfag1986 s. 199 NB

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… finne fram til årsaksforhold og samanhengar som forklarer levevilkåra og levemåten til folk. Stoffutvalet må tilpassast særdrag i regionen. Frå dei eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket. Folkevandringar. Mellomalderen. Striden pave-keisar. Reformasjonen. Einevelde. Opplysningstid. Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til …

Historie1986 s. 217 NB
Alle 32 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging.

Samfunnsfag1991 s. 235 NB
Alle 17 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- skaffe seg kunnskap om auken i verdshandelen, korleis det har gjort landa økonomisk avhengige av kvarandre og endra dei sosiale forholda og klasse- og lagdelinga innanfor landa

Samfunnsfags. 185 NB
Alle 10 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

GENERELL DEL › Innledning

Opplæringen må formidle hvordan levekårene stadig er brakt framover gjennom generasjoners prøving og feiling, ved famling og forsøk i det praktiske liv.

Generell dels. 17 NB

Kompetansemål

- registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir
Alle 78 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag

Samfunnsfags. 10 Udir
Alle 27 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (19)