Samfunn og hverdagsliv gjennom tidene emne

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

3. Leseverket bør dessuten inneholde: a. historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… vår, sommer, høst. Plante- og dyreliv i Norden. De vanlige planter. Dyr og fugler. Insekter (nytte — skade). Naturvern (forurensninger) . Forandring og framskritt (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelsesmidler. Egypt/Kina— papyrus. Babylon — kileskrift. Fønikia — lydskrift — pergament. Arabia — tale. Norden — runer. Europa — latin — boktrykkerkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Norden. Dei vanlege plantane. Dyr og fuglar. Insekt (nytte - skade). Naturvern (ureining). Forandring og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. Europa - latin - boktrykkjarkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Er alle framstega …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge. T Flytting internasjonalt T …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Jernalder. Norge kristnes. Storhetstid. Reformasjonstid. Enevelde. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: …

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Det er og viktig å få fram korleis utvikling i teknologi og endringar i ressursutnyttinga kan føre til endringar i ulike samfunn.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

… kretsløp i naturen. Vær, klima og vegetasjonsområder. Naturgrunnlag, livsbetingelser og levekår. Fra naturlandskap til kulturlandskap. Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsreduksjon og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnyttelse og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttese og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdier. Natur- og miljøvern. Økologiske endringer, forvalteransvar og framtidsutsikter, globale perspektiver. Forholdet mellom økologi og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre rede for økonomiske, sosiale og politiske årsaker til utvandring og innvandring 4b kunne drøfte økonomiske konsekvenser av migrasjon for innvandrer-og utvandrerland 4c kunne gjøre rede for prinsippene for og praktiseringen av norsk innvandrings-og flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper om menneskerettighetene, og kunne vurdere tiltak for å fremme disse Hovedmomenter Elevene skal 5a ha kjennskap til idégrunnlaget …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke

Kompetansemål › Mennesket i moderne tid

- presentere hovedsynspunktene i tre kortere faghistoriske tekster om problemstillinger knyttet til mennesker og modernisering, og samtale om forskjeller og likheter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for demografiske forhold og bruke teorier og modeller for å drøfte sammenhenger mellom befolkningspolitikk, ressurser og bærekraft på ulike geografiske nivåer