Historie i oversikt

I disse klasser skal barna bl. a. — helst også ved selvsyn — ha lært litt om historiske steder og minnesmerker m. v. — om

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

93 Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Noregs vel. Universitetet 1811. Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike. 7. skuleåret. Det ein må få …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

V. Soge › II. Minstekrav.

Det var ting for kvar bygd og ting for større landsluter, Dei som var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred.

i. Den store mannedauden 1350 (svartedauden).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

Noko om korleis dette styret verka for Noreg.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 1648) (kort): Både en strid mellom katolikken og protestanten, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

8. Noreg 166 0—1 8 14. a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og vitskap …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så ireista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret (stutt).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

V. Soge › III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

8. Noreg 166 0—1 8 1 4 a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og …

V. Soge › III. Rettleiing.

g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja.

Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger

Opplæringa i soge skal òg syna borna dei viktigaste draga av livet til folket vårt ned gjennom tidene og det tilskot norske menn og kvinner

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid.

11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland—Eyde).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

j. Samfunnsbilde fr a Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397 ) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

7. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom-arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja, h.

1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse).

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2. Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og dei bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Flerman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

V. Soge › III. Rettleiing.

Sverike 6g for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397 ) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre

V. Soge › III. Rettleiing.

Religiøs for- kynnar og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sverike dg for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet.

Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga.

Y. Historie. › g. Mål.

Med det mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › I. Mål.

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har gjort i kulturlivet.

V. Soge › I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har selt dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.