Historie i oversikt

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

87 d. Kva dei åt, og kva dei ikkje hadde — eller hadde mykje mindre av enn vi har.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

89 8 c. Reformasjonen i Norge ifra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere —• embetsmenn.

V. Soge › III. Rettleiing.

… 1802) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga —- Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og hyborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranillarrørsla — dei fyrste arbeidarlag.

V. Soge › III. Rettleiing.

Målreisinga —- Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige. Danmark hadde da

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa i soge skal og syna borna dei viktigaste draga av livet til folket vårt ned gjennom tidene og det tilskot norske menn og kvinner har gjevi til kulturlivet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

4. Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen Karl Johan som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Kort repetisjon av steinalder-forhold i Norge: Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden.

Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. l. Reiskapar dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav Kyrre var kanskje den første.) f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros. Borgerkrigene — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

V. Historie. › I. Mål.

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30--årskrigen. Grensene i …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at …

Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd.

V. Soge › III. Rettleiing.

c. I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa. Leidang. Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island. Håkon den gode. Olav Tryggvason (stutt). Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av d.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

b Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Noreg blir samskipa: Erkebiskop i Nidaros. Borgarkrigane ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. h. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge › III. Rettleiing.

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030j: Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike. Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år. Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

4. Noreg ikring 800—1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskapar, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av Olav Haraldsson (død 1030): Han prøvde å kristna nordmennene.

Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

V. Soge › III. Rettleiing.

e. Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva. Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) J f.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

c. Reformasjonen i Norge (fra 1537):

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30--årskrigen. Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no. «Bondefredane».

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge, Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

En gammel kirke har sin historie, den minner om de farne slekter som har hatt sin heim i byen eller bygda, og den binder på sin måte nåtid til fortid osv.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. I Noreg hadde mange vori på viking ferder: Vikingskipa.

Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland).