Arbeidsliv og forbruk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Opfindel og maski ts udvikling. Arbeiderne. Tiden fra 1848—7 1 (nationalitetskam penes tid). Februarrevolutionens virkninger i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet). Opstandene i det østerrigske monarki og kampen i Italien. Reaktionens seir. Den 2den franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

juni 1905 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

IX. Plan for g. skoleår.

5. Vis hvordan en streik oppstår, og hvordan den blir bilagt.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som …

4. ARBEIDSMÅTER

Hovedspørsmålene vil da være fordelingen av ressurser, arbeid og boligforhold innen regionen (Hvem får hva, hvor og hvordan?).

D. Hydrologi › 6. Industri

- Viktige industrigrener 7. Skipsfart, samferdsel

C. Norsk utenrikspolitikk

Dessuten har en i første klasse fått en relativt grundig gjennomgåelse av norsk næringsliv.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Utdanning, yrke og yrkesval bør ein ta opp i tilknyting til praktisk arbeidslivskunnskap.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gje oversyn over naturressursar og vise samanhengar mellom bruken av ressursane og næringslivet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

En første innføring i arbeids- og yrkesliv tar utgangspunkt i foreldres og nære voksnes yrker og i arbeidslivet på hjemstedet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må drøfte framtidig utvikling når det gjelder arbeid, fritid og utdanning.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår

Føremål

Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre