Arbeidsliv og forbruk emne

MÅL

… Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. Vesterhavsøyane miste. — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. Bondestrid. Christian IV, norsk her, bergverksdrift. Dei store uppdagingane. 6. skuleåret.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m, Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Hamn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg …

IX. Plan for g. skoleår.

Lag en grafisk framstilling av medlemstall og økonomi i et lag eller en klubb du er med i.

pensum i begge fagene.

JUSTERT PLAN FOR 8. SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av det 19. h.å. 3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen. 4. Levevilkårene i Norge i det …

I. Mdl.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetning og næringsliv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) .

MÅL

Undervisningen i geografi skal gi orientering om vårt eget land og om den øvrige verden, med hovedvekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

MÅL

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en fornuftig utnytting av naturressursene og en jevnere fordeling av de materielle goder kan bedre levevilkårene for mange mennesker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi.

LÆRESTOFF

Deretter bør undervisninga konsentrere seg om vel avgrensa miljø, slik at ein t.d. tek opp viktige jordbruksstrøk, store industriområde, kjende hamnebyar 0.1.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… eller handle når det gjelder slike spørsmål som: vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger? Hvordan …

1.1. GENERELL INFORMASJON

Elever som velger samfunnskunnskap som linjefag, må samtidig velge et kurs i sosialøkonomi på minst 3 timer.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Gjennom arbeidet må elevane få kunnskapar om både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske spørsmål og om handel og økonomi.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Levekår og arbeidsde- ling i hverdag og helg.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Vår nasjonale tilhørighet: Oversikt over hjemstedet og landsdelen. Andre steder og landsdeler. Befolkningskonsentrasjoner. Utvalgte områder. Næringsliv og næringsgrunnlag i ulike landsdeler.

Økonomisk geografi

Videre dreier det seg om nyere lokaliseringsteori og teknologiens innvirkning på global økonomi, arbeidsdeling og miljø.

Føremål

Gjennom arbeid med faget vil elevane lettare forstå verdien av og utfordringar knytte til teknologi og entreprenørskap, og dei vil utvikle kunnskap om arbeidsliv og global, nasjonal og personleg økonomi.

UNGDOMSSTEGET

Det er dg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og drøfte hvordan næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi former og påvirker arbeidsliv og lokalsamfunn i Norge