Arbeidsliv og forbruk emne

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i 2. klasse. Arbeidsøvinger: Lage hus i kartong eller i …

II. Minstekrav.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

Arbeidsplan.

Deretter les ein av samfunnslæra kapitla om riksskipnad og styringsverk, finanslære, næringslovgjeving og sosiallovgjeving.

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Ved samarbeid med det lokale yrkeslivet vil gymnaset bl. a. kunne gi elevene et mor direkte kjennskap til forskjellige yrker, og det vil kunne åpna mulighet for å skape en kombinasjon mellom skolegang og aktivt yrkesarbeid.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… over tid, med spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Sysselsetting og konjunkturer

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, styring og påverknad.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene må også få enkle eksempler på konkrete produksjonsmåter i ulike næringer, og oversikt over hovedtrekk i nærings- og arbeidslivet i Norge.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Næringsliv og arbeidsplasser i lokalsamfunnet: Ulike typer arbeidsplasser.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › SAMENE – EN EGEN FOLKEGRUPPE

… samiske samfunnet i forandring: Samenes situasjon i det norske samfunnet fra 1700. Samisk og norsk samfunnsliv, likhet og ulikhet. Etnisitet (kulturtilknytning). Kulturfellesskap. Natur og ressurser: Naturgrunnlag og bosetting. Næringsliv og yrker. Sentrale kulturelementer: Livssyn, språktradisjon, kunst, utdanning, organisasjoner. Kulturell egenart i storsamfunnet. Samer i andre land: Samenes situasjon i Sverige, Finland og Sovjetunionen. Samer og andre folkegrupper: Samer i internasjonal …