Demokrati og styring emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.: 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt seiv styre. Storting, regjering, domstoler: — Yis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker: 1.

Arbeidsplan.

Når det gjeld samfunnslæra, byd det kommunale livet på ei mengd med konkrete oppgåver. Heile kommunestyringa kan ein ta induktivt med seroppgåver.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

207 Styre og stell. Kommunestyre . Skolestyre. (Situasjonen for elevane, elevråd, samarbeidsutval osv.). Demokratisk val og styreform (politiske parti). Dei som hjelper oss. Politiet (trafikk, ulykker, ro og orden, brotsverk) . Brannstellet (varsling, telefon, brannmeldar, sløkkingsmåtar. Kva som kan gjerast for å unngå brann) . Post (vegen til brevet, porto, stempel, ombering, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Dagsordensfunksjonen må ikkje berre studerast som dei høva massemedia har til å setje saker «på dagsorden». Like viktig er det å spørje om tema som blir usynleggjorde, og om den ordstyrarfunksjonen massemedia har i offentleg samtale og i meiningsdanning.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Samfunnskunnskap 143 3.3.9. Avgjerdsprosessar, makt og innverknad (K) - Fasar i avgjerdsprosessen, deltakarar i ulike fasar — Formelle rammer og faktiske avgjerdsprosessar - Kva meiner vi med makt? Grunnlag for makt og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: Ei samanfatning, oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild (eller ei gruppe) i det politiske systemet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

I drøftinga av veljaråtferd stiller ein spørsmålet om kven som stemmer kva, og kvifor.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må bringe elevene til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet bygger på, og drøfte hvordan det fungerer og bør komme til uttrykk på ulike samfunnsområder.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale-, innsyns- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser.

Kompetansemål › Nyere tid

- sammenlikne liberalismen og marxismen og drøfte deres syn på frihet og likhet

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

Det handlar om dei politiske partia og kva som kan truge demokratiet.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan ettertiden har forholdt seg til og brukt antikken politisk og ideologisk

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påvirke og medvirke til samfunnsutforming.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Faget skal bidra til at elevene utvikler kunnskap om og innsikt i demokratiske verdier og prinsipper.