Vurderingsformer

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk i VK I 303 å gi den enkelte eleven ei løpande orientering om fagleg standpunkt, og korleis han/ho står samanlikna med dei måla som er sette for arbeidet i kurset.

5. VURDERING

Vurderinga av elevane bør vere mangesidig og skje fortløpande.

EVALUERING

Prøvingen i faget bør inngå mest mulig som en naturlig del av undervisningen så den kan motivere og fremme læringen.

5. VURDERING

Vurderingens form varieres med oppgavetype eller opplegg, og den bør gis i en slik form at eleven kan utvikle ansvarsfølelse for egen læring.

5. VURDERING

Den informasjonen som kjem fram ved vurderinga, skal vere til nytte for eleven ved læringa i faget, for læraren i undervisninga og endeleg som grunnlag for karaktersetjing.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Læraren si rolle ved individuelt arbeid blir først og fremst dei same som under gruppearbeid: Han skal i samarbeid med elevane finne fram til høvelege arbeidsoppgåver, hjelpe og rettleie elevane under arbeidet og vurdere det arbeidet dei gjer.

I det stoffet de leser pa egen hand. rna de avlegge en intern prove som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

3. Litterær analyse.

5. VURDERING

I samfunnskunnskap kan grunnlaget for vurdering f.eks. vere skriftlege og munnlege prøver, skriftlege rapportar, utgreiingar i form av foredrag, og innspelingar på kassett og video.

5. VURDERING

Vurderinga byggjer derfor på eit breitt vurderingsgrunnlag, og elevar med ulike føresetnader må få dei same høve til å dokumentere sitt faglege nivå.

Del 1 › 8. VURDERING

Både gjennom samtale med elevene, ved å studere deres ferdigheter når det gjelder å benytte ulike typer hjelpemidler, utføre ulike oppgaver og ved å se hvordan den enkelte opptrer i en samarbeidssituasjon, kan en få opplysninger som vil være til stor hjelp under den mer kortsiktige undervisningsplanleggingen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Både arbeidsprosessen og det ferdige produktet skal vere grunnlag for vurdering.

Eit slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne opne for eit fritt forma essay eller t.d. eit tenkt radiokåseri.

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede arbeidet. > Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året. En må legge vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING

Prøvene bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga slik at dei kan motivere og fremje læringa.

I. Munnleg bruk av språket

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

5. VURDERING

Elevene bør også selv lære seg opp til å kritisk vurdere sin arbeidsmåte, sin samarbeidsevne og sitt ferdige produkt.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er her viktig å vere klar over at ei slik stadig vurdering av standpunkta til elevane og av deira tileigning av kunnskapar også speler inn nar ein skal fastsetje den endelege standpunktkarakteren.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Det er høve til å avleggje eksamen som privatist. For meir detaljerte opplysningar viser ein til eksamensordning for privatistar, FX-2702.

EVALUERING

… klassen, i grupper eller individuelt. Enkelte skriftlige prøver med henblikk på evaluering kan nyttes dersom det er behov for det. Elevene kan bli trukket ut til eksamen. Eksamen i faget foregår muntlig. Innhold i og gjennomføring av prøven må være i samsvar med arbeidet i faget i skoleåret. Eksamen kan gjennomføres på ulike måter, som individuell prøve eller som en …

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Tiden til forberedelse bør være 15 til 3 0 minutter.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

Elever som slutter etter 2. klasse, får standpunktkarakter og kan komme opp til en muntlig eksamen. Eksamenspensum i 3. klasse orafatter også stoff gjennomgått i 2. klasse.

5. VURDERING

I samråd med faglærer kan elevene velge mellom to eksamensformer eller en kombinasjon av disse formene.

I det stoffet de leser pa egen hand. rna de avlegge en intern prove som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

Del 1 › 8. VURDERING

8.4 Vitnemål og eksamen Regler om hvilke fag det skal gis karakterer i, og hvor ofte det skal gis karakterer og regler om offentlig eksamen og vitnemål, er fastsatt i "Forskrifter om karakterer, eksamen og vitnemål m.v. i den videregående skole".

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Oppgavens art må være avgjørende i det enkelte tilfelle.

5. VURDERING

Ei av deloppgåvene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel.

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

5. VURDERING

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i Forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.m. i den videregående skole.

C. Arbeidsteknikk .

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

EVALUERING

Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

EVALUERING

årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… n i I den videregående skolen vil dif ferensieringsproblemet bli ett av de vanskeligste, men i samfunnsfag har man den fordel at elevene ikke skal opp til noen felles skriftlig eksamen og at valgfriheten er temmelig stor.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Som ein rettleiande landsnorm for fag det blir halde landsomfattande eksamenar i, bør ein bruke fordelinga: Landsnorma gjeld berre for eit storre elevtal og kan ikkje brukast beinveges i den enkelte klassen og skolen.

Timetallene for de enkelte disipliner angir den omtrentlige vektlegging.

5. VURDERING

Vurdering må gjerast kontinuerleg for at lærar og elev skal kunne avgjere i kor stor grad måla i fagplanen er nådde.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette kan gjerast både av læraren personleg og ved at læraren organiserer vurderinga slik at elevane sjølve må vurdere og ta standpunkt til om dei har nådd målet for faget eller ikkje.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det må her legges vekt på felles planlegging og kritikk av arbeidet.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Dette kan gjøres både av læreren personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene selv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken grad de har nådd fagets mål eller ikke.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette kan gjøres både av lærerne personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene seiv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken grad de har nådd fagets mål eller ikke.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette kan bli gjort både personleg av læraren og ved at læraren organiserer vurderinga slik at elevane sjølve må vurdere og ta standpunkt til om dei har nådd målet for faget eller ikkje.