Vurderingsformer

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål.

2. Ein/to frie stilar i tradisjonell form.

Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og skrive eit debattinnlegg til bruk i eit nærare bestemt høve.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Praktiske prøver av ymse slag vil det vere behov for, t.d. i estetiske fag og yrkesfag. I mange tilfelle treng læraren å forsikre seg om at elevane har nådd eit visst dugleiksnivå før han går vidare i opplæringa. Ein kombinasjon av praktisk og munnleg prøve vil ofte gje ein prøvesituasjon som gjer det lettare å vurdere både evne og innsikt.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner at eleven kan setje seg inn i eit emne, ordne det og gjere greie for det.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Ein kan få opplysningar som vil vere til stor hjelp i den meir kortsiktige undervisningsplanlegginga, både gjennom samtale med elevane, ved å studere korleis dei greier å utnytte ulike typar hjelpemiddel, utføre ymse oppgåver og ved å sjå korleis kvar av dei oppfører seg i ein samarbeidssituasjon.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne.

Eller han vel å gje ein språkleg analyse, eventuelt kombinert med ei vurderande samanlikning av språkbruken til ulike skrivarar i forhold til emne og situasjon.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

På område der det er viktigare å gjenkjenne enn å gjenkalle, kan det i visse tilfelle vere formålstenleg med prøver med bundne svar.

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgåvesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

En måte å gjøre dette på er å gi elevene i oppgave å skrive kortere framstillinger enn vanlige stiler, gjeme ned til en halv side.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Det er også viktig at praktisk språkbruk blir oppvurdert, da dette er norsk i en yrkesfaglig studieretning.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Vurdering kan foregå på vanlig måte med utgangspunkt i de mål som er angitt i planen, være særskilt tilrettelagt eller skje på annen måte, f.eks. ved beskrivelser av elevens ferdigheter.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene,

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING

Prøver kan gjennomføres på ulike måter, som individuell prøve eller som en kombinasjon av individuell prøve og gruppeprøve.

Del 1 › 8. VURDERING

Dette kan delvis skje ved å nytte prøveformer som krever resonnement og innsikt, arbeidsevne og utholdenhet.

5. VURDERING

Likevel må elevar som står svakt i byrjinga av eit kurs, kunne få ein god karakter, dersom dei gjer ein god innsats seinare i kurset.

Dessutan kan tekstane vere frå ulike tidsepokar.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner at eleven kan setje seg inn i eit emne, ordne det og gjere greie for det.

Dessutan kan ein tenkje seg ein historisk synsvinkel.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

Enkelte skriftlige prøver med henblikk på vurdering kan nyttes dersom det er behov for det.

Del 1 › 8. VURDERING

En elev som har tilegnet seg alt det vesentlige av lærestoffet og de ønskede ferdigheter og samtidig vist at han/hun kan samarbeide med andre, arbeide selvstendig og effektivt, bør få en god karakter.

Dessutan må sjølvsagt krava til lengda, innhaldet og utforminga av svaret vere strengare for hovudmålet enn for sidemålet.

5. VURDERING

> Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

Del 1 › 8. VURDERING

Muntlig prøving er uunnværlig når en vil kartlegge spesielle muntlige ferdigheter hos elevene.

1. GENERELL INFORMASJON

En eventuell eksamen arrangeres enten som en skriftlig eller muntlig prøve, eller som en kombinasjon av disse prøveformene.

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Ein elev som har tileigna seg alt det viktige av lærestoffet og øvd opp evnene slik det er ønskjeleg, og som samtidig har vist han kan å arbeide sjølvstendig og effektivt, bør få beste karakter.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Som ein rettleiande landsnorm for fag det blir halde landsomfattande eksamenar i, bør ein bruke fordelinga: Landsnorma gjeld berre for eit storre elevtal og kan ikkje brukast beinveges i den enkelte klassen og skolen.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

52 Karakterane 6 og 5: Eleven har synt at han forstår og har god innsikt i dei viktigaste delane av lærestoffet. Eleven har vist særlege evner til å løyse problem og oppgåver sjølvstendig, og vist at han har gode føresetnader for vidaregåande kurs og for å bruke det som er lært i konkrete livssituasjonar.

5. VURDERING

Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven.

5. VURDERING

(Oppgaven skal dekke de enkelte disipliner i faget.) Eller

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

Elever som slutter etter 2. klasse, får standpunktkarakter og kan komme opp til en muntlig eksamen.

Del 1 › 8. VURDERING

Karakterene må settes ut fra en vurdering av hvordan og i hvilken grad den enkelte eleven har maktet å nå de mål som er satt for arbeidet med et fag.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Ein kan kort seie at karakterane må gjevast ut frå ei vurdering av korleis og i kor stor grad kvar elev har makta å nå dei måla som er sette opp for arbeidet med eit fag.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Oppgavene bør i størst mulig utstrekning være basert på et utlevert materiale, f. eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder) sammen med spørsmål som skal lede eksaminandens arbeid.

EVALUERING › 5.1. Pensum

Oversiktslesningen bør ikke gjøres til gjenstand for eksaminasjon.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.4. Vitnemål og eksamen

Reglar om kva for fag det skal gjevast karakterar i, og kor ofte det skal gjevast karakterar, og reglar om offentleg eksamen og vitnemål blir fastsette i "Forskrifter om karakterar, eksamen og vitnemål".

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når karakterane 0 og 1 skal setjast, bør det skje i samråd med andre lærarar som har faget på skolen.

Det gis egen karakter for hvert årskurs.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Opplæringen kan også gi formell kompetanse, avhengig av om elevene blir evaluert mot mål som er gitt i godkjente fagplaner.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

I dei fleste skoleslaga for aldersgruppa 16-19 år har ein dei siste åra gått over til å bruke talkarakterar der karakterskalaen går frå 0 til og med 6, med 6 som beste karakter. Inntil vidare skal ein også bruke denne skalaen i den vidaregåande skolen.

LESEPLAN - VALG AV STOFF

og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Karakteren 0: Eleven har ikkje hatt synleg utbyte av undervisninga.

EVALUERING

Den informasjon som kommer fram ved evalueringen, skal være til nytte for eleven selv ved læringen i faget, for læreren ved under visningen og endelig som grunnlag for karaktersetting.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

- å gi den enkelte elev en løpende orientering om faglig standpunkt og hvordan han/hun står i forhold til de mål som er satt for arbeidet i kurset. Et stikkord er her veiledning.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

I mange tilfelle treng læraren å forsikre seg om at elevane har nådd eit visst dugleiksnivå før han går vidare i opplæringa.

Del 1 › 8. VURDERING

8.2 Vurderingsformer En må legge vekt på at vurderingen i første rekke skal være til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven en tilpasset undervisning. Vurderingen må derfor bli en integrert del av undervisningen.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

En god hjelp kan det være å ta opp deler av gruppesamtalen på lydbånd, og så vurdere arbeidsopplegget etter at selve den faglige oppgaven er løst.