Vurderingsformer

EVALUERING

Innhold i og gjennomføring av prøven må være i samsvar med arbeidet i faget i skoleåret.

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de tre fagenhetene samfunnsfag I, II og 111.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Forhistorisk tid er ikke eksamensstoff. Denne perioden leses som en innledning til faget. Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede arbeidet. > Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det kan også gis mer oversiktsbetonte oppgaver med eller uten adgang til å benytte litteratur under utarbeidelsen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… oversikt der alle hovedperioder må være med. Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen velger de samme emnene, men der arbeidsmåten gjør det naturlig, kan en tillate friere arbeidsformer innenfor klassen. En …

EVALUERING › 5.1. Pensum

Eksamenspensum i de enkelte disipliner er de obligatoriske områder og det valgfrie stoff den enkelte klasse har valgt til fordypning innenfor fagplanens rammer.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det fullstendige kurset i samfunnskunnskap i 2. og 3. klasse kan avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen i tredje klasse.

C. Norsk utenrikspolitikk

Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

EVALUERING › 5.1. Pensum

Eksamenspensum i 3. klasse er de punkter som er nevnt i emnelista for 2. og 3, klasse.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det kan i mange tilfelle være en fordel om dette materiale er ukjent for eleven, men en kan ikke gjøre dette til noe absolutt krav.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

Del 1 › 8. VURDERING

I videregående skole brukes tallkarakterer der karakterskalaen går fra 0 til 6. 6 er beste karakter.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

170 Eksaminasjonen begynner etter at eleven har fått 15—30 minutter til å forberede seg i hele oppgaven eller deler av den.

EVALUERING

Eksamen kan gjennomføres på ulike måter, som individuell prøve eller som en kombinasjon av individuell - og gruppeprøve.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Elever som avslutter etter 2. klasse, får standpunkt karakter og kan komme opp til muntlig eksamen.

EVALUERING

… enten dette skjer under fellesarbeid i klassen, i grupper eller individuelt. Enkelte skriftlige prøver med henblikk på evaluering kan nyttes dersom det er behov for det. Elevene kan bli trukket ut til eksamen. Eksamen i faget foregår muntlig. Innhold i og gjennomføring av prøven må være i samsvar med arbeidet i faget i skoleåret. Eksamen kan gjennomføres på ulike måter, …

I dette stoffet må de avlegge en intern prøve som det tas hensyn tii ved fastsetting av standpunktkarakteren.

5. VURDERING

Elever som leser Samfunnsfag I og II i ett årskurs, får dette året to standpunktkarakterer.

I. Munnleg bruk av språket

Det dreiar seg her om dei same språklege funksjonane som ein har arbeidd med i faget, men oppgåvetypen stiller store krav til modnad, oversikt og analytisk evne.

Munnleg prøving kan ein ikkje vere forutan når ein vil kartleggje særlege munnlege evner hos elevane. Slik prøving kan gje læraren eit inntrykk av kva

På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Når formålet er å få eit inntrykk av kva for evne elevane har til å ordne stoff og til å argumentere sakleg, vil det vere ønskjeleg med prøver som opnar for fritt formulerte svar.

5. VURDERING

Vurderingen bestemmes av elevens prestasjon i forhold til skolens generelle målsetting og fagets mål, som omfatter kunnskap, ferdigheter og holdninger.

Denne teksten er grunnlag for anten eit resonnerande svar, å vurdere tekstinnhaldet og/eller argumentasjon eller ei resonnerande utgreiing om emnet, eller ei personleg prega framstilling,

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

Del 1 › 8. VURDERING

Elevenes studieferdighet, utviklingen av evnen til samarbeid, til å planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver og til kritisk vurdering er vanskeligere å vurdere og vil derfor lett få en mindre framtredende plass i skolen enn de skulle og burde ha.

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

I dette stoffet må de avlegge en intern prøve som det tas hensyn tii ved fastsetting av standpunktkarakteren.

Del 1 › 8. VURDERING

En kombinasjon av praktisk og muntlig prøve vil ofte gi en prøvesituasjon som gjør det lettere å vurdere både ferdighet og innsikt.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Uansett oppgavens art må det ved bedømmelsen'legges vekt på eksaminandens evne til sammenhengende, selvstendige fremstilling .

I tillegg til sjølve analysen kan oppgåva også innehalde ein personleg kommentar.

Oppgåvene til eksamen i hovudmål vil vere litt vanskelegare enn til eksamen i sidemål, både når det gjeld emne, bakgrunnsstoff og omfang.

5. VURDERING

Det er viktig at eventuelle prøver så langt det er mogeleg har karakter av øving, og viser i kva grad elevane har tileigna seg stoffet og kan gjere greie for det.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner at eleven kan setje seg inn i eit emne, ordne det og gjere greie for det.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Ved slike prøver er det alltid fare for at ein oppmuntrar til å reprodusere detaljkunnskapar, og at andre viktige sider av faget ikkje får nok vekt.

5. VURDERING

Karakteren i norsk skriftleg byggjer på elevane sine prestasjonar i norsk hovudmål skriftleg og i norsk sidemål skriftleg.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

Prøver kan gjennomføres på ulike mater, som individuell prøve eller som en kombinasjon av individuell prøve og gruppeprøve.

b) Oppgåva tek utgangspunkt i ein tekst.

Tekstane kan spenne frå opplysning til påverknad, eller vere t.d. statistikk, lovtekstar, utdrag av leksika eller lærebøker.

Del 1 › 8. VURDERING

Når hensikten er å få et inntrykk av elevenes evne til ordning av stoff og til saklig argumentering, vil prøver som innbyr til fritt formulerte svar være ønskelig.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.1. Pedagogisk vurdering

Det kan ein dels gjere ved å bruke prøveformer som krev resonnement, innsikt og evne til å arbeide og halde ut.

5. VURDERING

Både når ein vurderer den munnlege og skriftlege dugleiken, må ein leggje vekt på om elevane kan ordleggje seg greitt og rett, kor rik språkføring dei har, og kva for kunnskap og innsikt dei viser.

Del 1 › 8. VURDERING

Skriftlige og muntlige prøver og praktiske prøver har sin naturlige plass i opplæringen.

5. VURDERING

Vurderinga skal også verke som ei rettleiing i lærarens arbeid med å gi elevane ei tilpassa undervisning.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Vurderinga må derfor vere ein integrert del av undervisninga, og bør gje kvar elev ei stadig orientering om fagleg standpunkt og høve til korrektiv.

Del 3 a › 5. VURDERING

Kort kan en si at hensikten med vurderingen er: Å gi den enkelte elev en løpende orientering om faglig standpunkt og om hvordan han eller hun står i forhold til de mål som er satt for arbeidet i kurset.

Del 1 › 8. VURDERING

Den bør gi den enkelte elev en løpende orientering om faglig standpunkt og mulighet for korrektiv.

5. VURDERING

For skolen er det viktig at vurderinga kan verke som ei rettleiing i elevens arbeid med faget ved at ho gir eit bilete av korleis eleven står i forhold til målet for faget og for skolen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Det er viktig at læraren får elevane til sjølve å vurdere det arbeidet dei gjer, slik at dei dermed lettare kan finne fram til betre og meir effektive arbeidsmåtar.