Vurderingsformer

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Dette kan gjøres både av læreren personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene selv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken grad de har nådd fagets mål eller ikke.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Ein må leggje vekt på at vurderinga i første rekkje skal vere til hjelp i arbeidet med å gje ei tilpassa undervisning til kvar elev.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga skal i første rekkje vere til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven ei tilpassa undervisning.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

5. VURDERING

For at vurderingen ikke skal virke hindrende for de mål elev/lærer har satt for faget, bør den i enkelte tilfeller være veiledende og retningsgivende.

5. VURDERING

For skolen er det viktig at vurderingen kan virke som veiledning i elevens arbeid med faget, og i lærerens arbeid med å gi elevene en tilpasset undervisning.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette betyr at læreren i sitt vurderingsarbeid legger hovedvekten på veiledning framfor kontroll.

5. VURDERING

Skolens primære oppgave er å fremme utvikling hos den enkelte elev, og en kontinuerlig vurdering av elevens arbeidsinnsats og framgang i faget kan være retningsgivende for elevens utvikling.

Til gjengjeld bør ein leggje noko mindre vekt på kor langt oppgåvesvaret er, og heller la eit relevant innhald og klare, presise formuleringar telje meir.

C. Arbeidsteknikk .

Det dreier seg her om de samme språklige funksjonene som man har arbeidet med i faget, men oppgavetypen stiller store krav til modenhet, oversikt og analytisk evne.

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget.

- å gi den enkelte elev, foresatte og dem som skal ta imot elevene i arbeidslivet eller i videregående utdanning et bilde av hvordan elevene

C. Arbeidsteknikk .

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler.

SKRIFTLIG

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

Del 3 a › 5. VURDERING

Oppgavesettet til partiet skal inneholde oppgåver både fra den obligatoriske delen og fra fordypningsemnene.

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de tre fagenhetene Samfunnsfag I, II og 111. Elever som leser Samfunnsfag I og II i ett årskurs, får dette året to standpunktkarakterer.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterar er gitt i forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v.

EVALUERING

Dersom eksaminandene blir prøvd i ukjent stoff, må de få rimelig tid til å forberede seg for prøven.

Del 3 a › 5. VURDERING

De til enhver tid gjeldende forskrifter om karakterer, eksamen og vitnemål m.v. for den videregående skole skal legges til grunn for vurderingen.

5. VURDERING

Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven. (Oppgaven skal dekke de enkelte disipliner i faget.) Eller

5. VURDERING

… sidemålet går inn i den skriftlege standpunktkarakteren, og må vektleggjast i høve til plassen det har hatt i norskfaget, dvs. med kring ein fjerdepart. 5.2 Eksamen Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsord- liste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå …

5. VURDERING

… yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar). Munnleg prøve: Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget. Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart. Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

SKRIFTLIG

Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av verket.

5. VURDERING

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg. Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer på elevane sine prestasjonar i norsk

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette skjer etter at kurset er avsluttet, og har som formål å registrere elevens sluttresultater.

5. VURDERING

Når elevane har fullført årskurset, skal dei ha standpunktkarakterar i - norsk munnleg - norsk hovudmål skriftleg norsk sidemål skriftleg Vurderinga må byggje på målet for faget og på det stoffet som elevane har arbeidd med.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.2 Standpunktvurdering Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av kurset.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

Eksamenspensum i 3. klasse orafatter også stoff gjennomgått i 2. klasse.

EVALUERING

I 1. årskurs gis det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terminer og ved årsoppgjør.

5. VURDERING

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeid som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Muntlige og skriftlige ferdigheter og kunnskaper skal telle likt.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjeld kjernestoff og tilvalsstoff.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Ved fastsetting av standpunktkarakteren bør en legge stor vekt på arbeidet med fordypningsemnene.

EVALUERING

Enkelte skriftlige prøver med henblikk på evaluering kan nyttes dersom det er behov for det.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Ein må ikkje berre ta omsyn til det dei presterer på slutten av skoleåret.

EVALUERING

Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget.

5. VURDERING

Ved tverrfaglig samarbeid bør lærerne i fellesskap foreta en helhetsvurdering av produktet.

5. VURDERING

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

EVALUERING

årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse.

5. VURDERING

Både skriftlege og munnlege prover bor vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

5. VURDERING

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

5. VURDERING

Vurderinga av elevane bør vere mangesidig og skje fortløpande.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den skriftlege dugleiken vil læraren ha i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev. soknader. rapportar).

5. VURDERING

Dette hindrer ikke læreren i å prøve elevene i eksakte kunnskaper ved f.eks. skriftligmuntlige prøver.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

EVALUERING

Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.

5. VURDERING

Standpunktkarakteren må såleis byggje på elevane sitt arbeid gjennom heile skoleåret, både individuelt og i gruppesamanheng, og ikke berre bli knytt til enkeltståande prøve resultat.