Vurderingsformer

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Evnen til logisk og flytende framstilling må vurderes høyt, likeledes evnen til samarbeid med andre elever i klassen.

Del 3 a › 5. VURDERING

Ved fastsetting av standpunktkarakteren skal en legge vekt på elevens jevne arbeid, på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar) Munnleg prøve Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget.

5. VURDERING

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Evalueringen må skje fortløpende, og når terminkarakterar, årskarakterer og standpunktkarakterer skal settes, skal det tas hensyn til elevens jevne arbeid på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap med andre elever.

Del 3 a › 5. VURDERING

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap.

SKRIFTLIG

Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøver gjennom året Elevene må få varierte prøver gjennom året der de får prøve seg i ulike sider ved faget.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Muntlige prøver Elevene bør få prøver der de muntlig får uttrykke hva de har lært og hva de har øvd seg på.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tar på seg, t.d. foredrag, orientering, særoppgave 0.1.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- referater

5. VURDERING

Prøvene må ikkje berre bli reproduksjon av hugsestoff.

5. VURDERING

Både skriftlege og munnlege prover bor vere av varierande slag, slik at elevane kan få syne dugleiken sin på ulike område.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Både skriftlege, munnlege og praktiske prøver har sin naturlege plass i opplæringa.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Standpunktkarakteren må såleis byggje på elevane sitt arbeid gjennom heile skoleåret, både individuelt og i gruppesamanheng, og ikkje berre bli knytt til enkeltståande prøveresultat.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.3 Eksamen Ved vurdering må sensor legge vekt på evnen til sammenhengende selvstendig framstilling, og større vekt på innsikt og forståelse enn på løsrevne kunnskaper.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- debattinnlegg (avis, manus til tale o.l.)

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk i VK I 304 Skriftleg dugleik Grunnlaget for å vurdere skriftleg dugleik finn læraren i ymse former for oppgåver, som t.d.: — oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff — oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale — vanleg fristil 5.2.1 .

EVALUERING

I skoleåret vil det være mange anledninger til å evaluere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i klassen, i grupper eller individuelt.

5. VURDERING

Elever som leser samfunnsfag I og II i ett årskurs får dette året to standpunktkarakteren Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Desse måla skal heile tida vere utgangspunktet når læraren jamt og ofte snakkar med enkeltelevane for å rettleie dei under arbeidet deira.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Læraren skal derfor konsentrere seg om rettleiing framfor kontroll når han vurderer.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

5. VURDERING

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Kort kan ein seie at vurderinga er meint: — å orientere den enkelte eleven jamt om fagleg standpunkt og korleis han/ho står samanlikna med dei måla som er sette for arbeidet i kurset. Eit stikkord er her rettleiing.

5. VURDERING

Prover i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

EVALUERING

Prøvingen i faget bør inngå mest mulig som en naturlig del av undervisningen og slik at den kan motivere og fremme læringen.

5. VURDERING

Norsk og kommunikasjon, VK II i studieretning for handel og kontor 129 Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at de kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

Prøvene bor så langt råd er ha karakter av oving.

5. VURDERING

Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie og verdenshistorie).

5. VURDERING

Eksaminanden gjør greie for oppgaven, og om nødvendig utdypes emnet gjennom eksaminasjonen.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de to fagenhetene, ELDRE HISTORIE og NYERE HISTORIE.

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget. Skriftlege prøver: 5 timar. Tillate hjelpemiddel til skriftleg prøve: Sidemålsordliste. Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar …

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger. Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en …

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterar Standpunktkarakteren skal uttrykkje elevane sine prestasjonar i høve til heile målsetjinga for faget.

EVALUERING

47 5 For den muntlige karakteren må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling.

Hvis forskjellige lærere underviser samme elev i komponent I og II, setter de standpunktkarakter i fellesskap.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

… yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar) Munnleg prøve Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget. Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoff. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart. Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget, og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1. To oppgåver som er knytte til eit tekstmateriale.

5. VURDERING

Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar og tame i skriftlege disiplinar.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål. Muntlig og skriftlig ferdighet teller likt. Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

5. VURDERING

Etter det 2. og 3. årssteget får elevane tre standpunktkarakterar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk munnleg.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Elever som avslutter etter 2. klasse, får standpunkt karakter og kan komme opp til muntlig eksamen.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Sidemålet Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege standpunktkarakteren, og må vektleggast i høve til plassen det har hatt i norskfaget, dvs. med kring ein fjerdepart.

5. VURDERING

I oppgåver søm går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

5. VURDERING

Elevene bør også selv lære seg opp til å kritisk vurdere sin arbeidsmåte, sin samarbeidsevne og sitt ferdige produkt.