Vurderingsformer

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilte prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den munnlege dugleiken vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

En må legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING

I oppgåver søm går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtar når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål. Muntlig og skriftlig ferdighet teller likt. Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

EVALUERING

Diagnostiske prøver vil være av betydning for å fastslå nivået innen en klasse eller gruppe ved begynnelsen av årskurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både når ein vurderer den munnlege og skriftlege dugleiken, må ein leggje vekt på den evna elevane har til å ordleggje seg rett og greitt, kor rik språkføring dei har og kva for kunnskap og innsikt dei viser.

5. VURDERING

5.1.1 Vurderingsformer Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når føresetnadene ligg til rette for det.

C. Arbeidsteknikk .

Han kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget, og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1. To oppgåver som er knytte til eit tekstmateriale.

C. Arbeidsteknikk .

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f, eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar › 5.1.1. Vurderingsformer

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

5. VURDERING

Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta dei ulike arbeidsmåtane har i høve til målet for faget.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

EVALUERING

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det er viktig at elevene får anledning til å gjøre greie for hva de har tilegnet seg av kunnskaper i faget, og at oppgavene ikke får preg av at stoffet må «pugges» for at spørsmålene skal kunne besvares på en tilfredsstillende måte.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- korte noveller over oppgitt tema

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når forholda ligg til rette for det.

SKRIFTLIG

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgaver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen tif å uttrykke seg skriftlig.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten må selvsagt kravene til besvarelsenes lengde, innhold og utforming være strengere for hovedmål enn for sidemål.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger. Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en …

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan kan ein tenkje seg ein historisk synsvinkel.

5. VURDERING

… lærebøker. Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale. Prinsippet om veiledende fagplaner gjør at en ikke lenger behøver å lese lærebøkene fra perm til perm. Faglærer utarbeider oppgåvene til muntlig eksamen. Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie, verdenshistorie og samfunnskunnskap). Til sammen skal oppgåvene dekke alle hoveddelene i hver disiplin. Faglæreren må utarbeide …

Del 3 a › 5. VURDERING

Det er ikke noe krav at det utleverte materialet skal være ukjent for eksaminanden.

5. VURDERING

Standpunktkarakteren må såleis byggje på elevane sitt arbeid gjennom heile skoleåret, både individuelt og i gruppesamanheng, og ikke berre bli knytt til enkeltståande prøve resultat.

Dessutan må sjølvsagt krava til lengda, innhaldet og utforminga av svaret vere strengare for hovudmålet enn for sidemålet.

Oppgåvene til eksamen i hovudmål vil vere litt vanskelegare enn til eksamen i sidemål, både når det gjeld emne, bakgrunnsstoff og omfang.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Retningslinjer for å fastsetje termin- og standpunktkarakterar er gitt i forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v.

C. Arbeidsteknikk .

Tekstgrunnlaget er variert alt etter det som er naturlig i forhold til emnet eller oppgavefor muleringene, idet de enkelte tekstene f. eks. representerer ulike språkfunksjoner eller stilmønstre .

5. VURDERING

Ein eventuell eksamen i faget skal vere ei skriftleg prøve der oppgåvene blir henta frå så sentrale emneområde at ein kan rekne med at alle elevane har fått opplæring i dei.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege karakteren.

5. VURDERING

Til sammen skal oppgåvene dekke alle hoveddelene i hver disiplin.

C. Arbeidsteknikk .

32 1. To oppgaver som er knyttet til et tekstmateriale.

C. Arbeidsteknikk .

Den forutsetter også et visst tempo i arbeidet, både når det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

SKRIFTLIG

5.2 Eksamen Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte.

Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (Komponent I og II).

EVALUERING

… lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling. I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse. oppgaver knyttet …

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget. Skriftlege prøver: 5 timar. Tillate hjelpemiddel til skriftleg prøve: Sidemålsordliste. Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar …

Del 3 a › 5. VURDERING

123 Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i Forskrifter om karakterer, eksamen og vitnemål m.v.

Del 3 a › 5. VURDERING

Elever som leser faget med 5 timer i ett år (samfunnskunnskap I eller II), kan komme opp til muntlig eksamen.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette kan bli gjort både personleg av læraren og ved at læraren organiserer vurderinga slik at elevane sjølve må vurdere og ta standpunkt til om dei har nådd målet for faget eller ikkje.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøvene må 6g vere knytte til det klassen driv på med, slik at elevane dg kan lære noko i prøvesituasjonen.

Del 3 a › 5. VURDERING

Det er hele tiden målene som danner utgangspunktet i de løpende samtalene læreren har med enkeltelever for å veilede dem under deres arbeid.