Vurderingsformer

5. VURDERING

Vurderinga må vidare ha som grunnlag det arbeidet eleven gjer gjennom heile året, og må derfor ikkje berre vere retta mot kva eleven kan prestere ved bestemte prover i slutten av året.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- tolking av tekster (synspunkter, argumentasjon)

5. VURDERING

Samtaler i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

SKRIFTLIG

Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

EVALUERING

Dette må ikke være til hinder for at det også kan gis korte oppgaver som er rene kunnskapsprøver.

5. VURDERING

Det må legges vekt på å prøve elevenes evne til å arbeide med et stoff og til å trekke slutninger på grunnlag av et materiale.

C. Arbeidsteknikk .

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f. eks. en kommentar til tekst og/eller emne.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget. t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- vanleg fri stil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar. Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, …

Del 3 a › 5. VURDERING

En må legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling. Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

EVALUERING

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.

5. VURDERING

- Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving. Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

5. VURDERING

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

EVALUERING

… muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse. oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art. Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Elevane skal i faget kontorlære/salslære ha skriftlege prøver, jfr. eksamensreglane i desse faga.

5. VURDERING

… yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar). Munnleg prøve: Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget. Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart. Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

EVALUERING

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av kurset.

5. VURDERING

113 Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt méd i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

5. VURDERING

Målet for norskfaget er vidt, og det er viktig at vurderingen dekker alle sider ved faget.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.1 Prøver gjennom året Prøveformer skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere detaljkunnskap.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den skriftlege dugleiken vil læraren ha i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

5. VURDERING

Skriftlige, muntlige og praktiske oppgaver har sin naturlige plass i undervisningen, og det er naturlig at alle vurderingsformer i størst mulig grad er i samsvar med det daglige arbeidet med faget.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

5. VURDERING

Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat.

5. VURDERING

- Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar).

5. VURDERING

For skolen er det viktig at vurderingen kan virke som veiledning i elevens arbeid med faget, og i lærerens arbeid med å gi elevene en tilpasset undervisning.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Norsklæraren kan også sjå over svara i kontorlære/salslære for å finne ut på kva for område og på kva for måte han kan hjelpe elevar som har vanskar med den skriftlege framstillinga.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er derfor viktig at læreren stadig vurderer og tar hensyn til den enkelte elevs evne til å arbeide selvstendig, og at læreren har nær kontakt med gruppene. Dersom eleven opplever overgangen til større "selvstendighet" som en overgang til usikkerhet, passivitet og mindre effektiv læring, vil han fortsatt ha behov for veiledning fra læreren.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Desse måla skal heile tida vere utgangspunktet når læraren snakkar med elevane for å rettleie dei under arbeidet deira.

Del 3 a › 5. VURDERING

Vurderingen skal i første rekke være til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven en tilpasset undervisning.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette vil seie at læraren i vurderingsarbeidet sitt legg hovudvekta på rettleiing framfor kontroll.

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen skal stå i nær sammenheng med fagets mål og de arbeidsmåter som nyttes til undervisningen.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar) Munnleg prøve Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget.

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave o.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

Del 3 a › 5. VURDERING

Elever som leser faget over to år kan komme opp til muntlig eksamen etter 2. årstrinn og til skriftlig eksamen etter 3, årstrinn.

Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (Komponent I og II).

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterar er gitt i forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter etter avsluttet kurs.

I. Munnleg bruk av språket

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgavese tt til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål. Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Standpunktkarakteren må såleis byggje på elevane sitt arbeid gjennom heile skoleåret, både individuelt og i gruppesamanheng, og ikkje berre bli knytt til enkeltståande prøveresultat.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette skjer etter at kurset er avslutta og har som føremål å registrere sluttresultata til eleven.

5. VURDERING

Til sammen skal oppgavene dekke alle hoveddelene i hver disiplin.

5. VURDERING

Elevane skal ha ein skriftleg og ein munnleg standpunktkarakter i faget.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Det er viktig at læreren får elevene til selv å vurdere det arbeidet de gjør, slik at de dermed lettere kan finne fram til bedre og mer effektive arbeidsmåter.