Vurderingsformer

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er her viktig å vere klar over at ei slik stadig vurdering av standpunkta til elevane og av deira tileigning av kunnskapar også speler inn nar ein skal fastsetje den endelege standpunktkarakteren.

5. VURDERING

I samråd med faglærer kan elevene velge mellom to eksamensformer eller en kombinasjon av disse formene.

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgåvesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål. Settet bør vere sett

Del 3 a › 5. VURDERING

En må legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

C. Arbeidsteknikk .

… representerer ulike språkfunksjoner eller stilmønstre . Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl. a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker. Dessuten kan tekstene være fra ulike tidsepoker. På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Han kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og …

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

C. Arbeidsteknikk .

… å formulere skriftlig. Til gjengjeld bør man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant innhold og klare, presise formuleringer telle desto mer. b: Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, …

I det stoffet de leser på egen hand, må de avlegge én intern prøve som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

EVALUERING

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene,

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

C. Arbeidsteknikk .

Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål, både når det gjelder emne, bakgrunnsstoff og omfang.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

For elever som har lest faget i 2 år, vil fagstoffet til eksamen omfatte de emner som inngår i kursene både 2. og 3. år.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I oppgåver som går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

5. VURDERING

Faglæreren må utarbeide så mange oppgavesett at sensor har rimelig anledning til å velge.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

Del 3 a › 5. VURDERING

… er ikke noe krav at det utleverte materialet skal være ukjent for eksaminanden. Oppgavesettet til partiet skal inneholde oppgåver både fra den obligatoriske delen og fra fordypningsemnene. En kan velge mellom ulike eksamensformer. Når eksamen er knyttet til utlevert materiale, kan en enten gi eksaminanden ca. 5 minutter til forberedelse eller organisere eksaminasjonen slik at eksaminanden får materiale og spørsmål …

5. VURDERING

Elever som leser samfunnsfag I og II i ett årskurs får dette året to standpunktkarakteren Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne og vurdere det kritisk.

De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

… læraren i ymse former for oppgåver, som t.d.: — oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff — oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale — vanleg fristil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

5. VURDERING

… for faget, bør den i enkelte tilfeller være veiledende og retningsgivende. Dette hindrer ikke læreren i å prøve elevene i eksakte kunnskaper ved f.eks. skriftligmuntlige prøver. Disse prøvene skal også inneholde problemorienterte oppgaver. Det bør foretas en kontinuerlig vurdering av elevens studieferdighet, utvikling av evnen til å samarbeide, til å planlegge og å gjennomføre større arbeidsoppgaver og til å nyttiggjøre …

SKRIFTLIG

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

SKRIFTLIG

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgåver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen til å uttrykke seg skriftlig. Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

Del 3 a › 5. VURDERING

En må ved vurderingen legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året.

EVALUERING

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til å ordne og behandle et stoff og vurdere kritisk.

5. VURDERING

Dette må ein ta omsyn til ved vurderinga, slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekt det skal ha i opplæringa.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Prøver ma ikke være det eneste grunnlaget for karaktersetting.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Foredrag over selwalgte emner er også en fin muntlig prøveform.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det er viktig at en legger like stor vekt på de muntlige som på de skriftlige prestasjonene.

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevens jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- vanleg fri stil (med eller utan tilknyting til tekst)

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave o.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

5. VURDERING

… ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orienteringar 0.1. Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat. Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt med i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

5. VURDERING

Både dei skriftlege og munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne evnene sine på ulike område.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Prøvene bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

Vurdering må gjerast kontinuerleg for at lærar og elev skal kunne avgjere i kor stor grad måla i fagplanen er nådde.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Del 3 a › 5. VURDERING

Vurderingen må derfor bli en integrert del av undervisningen og må skje kontinuerlig gjennom hele kurset.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga må derfor bli ein integrert del av undervisninga, og må skje kontinuerleg gjennom heile kurset.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Ikkje berre elevane treng å vurdere kva dei har lært.