Vurderingsformer

b. Samfunnsfag › VURDERING

Ved vurderinga må ein ta med arbeidsbøker og resultat av gruppearbeid.

b. Samfunnsfag › VURDERING

Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

VURDERING

Dei prøvene ein bruker til vurderinga, bør derfor dekkje høyreforståing, munnleg uttrykksevne, seinare også leseforståing og skriftleg uttrykksevne.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Også prøver som er ferdig utarbeidde og eventuelt normerte, kan vere eit godt hjelpemiddel for læraren.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Kvart skoleår bør ein ta eit par skriveprøver som kan vere til hjelp for vurdering av skriftutviklinga på lengre sikt.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når ein undersøkjer slike elevar, bør ein bruke diagnostiske prøver, sjølv om ei vanleg lese- og diktatprøve og kan fortelje noko om årsakene til dei vanskane elevane har.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

VURDERING

Ved vurdering av eleven si arbeidsevne i eit fag må ein ta omsyn til eleven sitt kjennskap til og dugleik i å utnytte faget sine hjelpemiddel, evne til sjølvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Foruten den vurderingen som læreren foretar daglig, og som bygger på hans observasjon av de arbeidsoppgaver elevene utfører som et naturlig ledd i undervisningen, kan det stundom være nødvendig å lage felles prøver.

Det kan vere prøver der ein ynskjer å måle kunnskap og dugleik på visse område, t.d. leseprøver, rettskrivingsprøver og prøver som måler evna til å

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både den daglege vurderinga og den meir formelle vurderinga bør gjelde resultat og framgang på så mange felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med visse mellomrom bør læraren gje leseprøver som måler forståing og fart.

b. Samfunnsfag › VURDERING

Ved vurderingen må en ta med arbeidsbøker og resultater av gruppearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Høgtlesing: På det første lese-innlæringsstadiet nyttar ein kontrollhøyring av innøvd tekst.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når ein undersøkjer slike elevar, bør ein bruke diagnostiske prøver, sjølv om ei vanleg lese- og diktatprøve dg kan fortelje noko om årsakene til dei vanskane elevane har.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det er derfor om å gjere å unngå at berre visse sider av arbeidet med faget blir vurderte.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det er derfor om å gjøre å unngå at bare enkelte sider ved arbeidet med faget blir vurdert.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VURDERING

Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VURDERING

Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- sjølvkritikk og sjølvvurdering

b. Samfunnsfag › VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere og utvikle si eiga skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

VURDERING

Prøvene kan vere diagnostiske for å måle resultatet av sjølve undervisninga som eit korrektiv til vidare arbeid.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

I norsk er det særleg viktig at vurderinga er rådgjevande. Skal ho kunne vere det, må ho ta omsyn til individuelle føresetnader.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når ein undersøkjer slike elevar, bør ein bruke diagnostiske prøver, sjølv om ei vanleg lese- og diktatprøve dg kan fortelje noko om årsakene til dei vanskane elevane har.

Resultatet av slike prøver kan vere rettesnor for det vidare arbeidet med norskfaget og i opplegget for kvar einskild elev.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig.

b. Samfunnsfag › VURDERING

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.✓

VURDERING

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.✓

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid.✓

b. Samfunnsfag › VURDERING

Ved vurdering av eleven si arbeidsevne i eit fag må ein ta omsyn til eleven sitt kjennskap til og dugleik i å utnytte faget sine hjelpemiddel, evne til sjølvstendig arbeid og til arbeid i grupper.