Tekstbearbeiding og respons emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Læreren bliver da nødt til, saavidt det. lader sig gjøre, at samle slige feil under ett og behandle dem for den hele klasse; men han vil kunne sikre sig, at hans bemerkninger naar frem til den enkelte ved at kræve, at han omarbeider mangelfulde partier. | Norsk | |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | IV. Literaturhistorie. Han bør da kræve av den enkelte at han omarbeider mangelfulde partier. | Norsk | s. 67 NB |
IV. Literaturhistorie. I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser. | Norsk | s. 67 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. Etterpå må borni retta alle mistaki dei hev fått, soleis at dei skriv ordet eller utsegni rett, ein eller fleire gonger etter som utsegni er. | Norsk | s. 22 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei dg retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. | Norsk | 1947 s. 57 NB |
111. Rettleiing. › Innleiing. … sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka. … | Norsk | s. 57 NB | ||
II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving. Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. | Norsk | 1940 s. 57 NB | ||
| Alle 35 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket Ofte vil en oppnå et godt resultat om rettingen foregår som et direkte samarbeid mellom elev og lærer. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 104 NB |
ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket På de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 104 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 104 NB | ||
| Alle 7 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | B. Litterære hovedpunkter. … diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en b?Jr beskjeftige seg med. Oppgavene … | Norsk | s. 23 (utledet) NB |
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket Når eit skriftleg arbeid er gjennomgått og retta, vil det ofte vere unødvendig å føre det inn. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 108 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket Ofte far ein eit godt resultat om rettinga skjer i samarbeid mellom elev og lærar. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 108 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket På dei lågaste klassestega skal ein vere varsam med å rette frie skriftlege arbeid. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 108 NB | ||
| Alle 7 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET Den som rettar og rettleier, må gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram. | Norsk | 1986 s. 120 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET … tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplæringen. Tekstene må være interessante og vise et levende skriftspråk. Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l. Læreren retter lite i begynnelsen. I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn for å lære … | Norsk | 1991 s. 145 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive Lære tekstbehandling i tilknyting til skriving av eigne tekstar og øve på tastaturbruk bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen arbeide med rettskriving ut frå individuelle behov. | Norsk | s. 122 NB |
INNLEIING Dei må oppmuntrast til å reagere på prestasjonane til kvarandre og gjere seg nytte av råd frå andre i si eiga skriving. | Norsk | s. 114 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon - gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger | NorskKompetansemål etter 7. årstrinn | 2013 Kompetansemål etter 7. årstrinn Udir |
| Alle 11 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger. | Norsk | s. 3 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster | NorskKompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse | |||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier | NorskKompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram | |||
| Alle 21 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 10 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 10 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 3 sitater
- LK06 – samiske planer 3 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 13 sitater
- LK20 – samiske planer 19 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 21 sitater
- LK20 – voksne 5 sitater