Læreplanatlas

Tekstbearbeiding og respons emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Læreren bliver da nødt til, saavidt det. lader sig gjøre, at samle slige feil under ett og behandle dem for den hele klasse; men han vil kunne sikre sig, at hans bemerkninger naar frem til den enkelte ved at kræve, at han omarbeider mangelfulde partier.

Norsk
  • 1903 · eksemplar 1 s. 15
  • 1903 · eksemplar 2 s. 15
Alle 3 sitater
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

Han bør da kræve av den enkelte at han omarbeider mangelfulde partier.

✓
Norsks. 67 NB

IV. Literaturhistorie.

I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser.

Norsks. 67 NB
Alle 5 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL.

Etterpå må borni retta alle mistaki dei hev fått, soleis at dei skriv ordet eller utsegni rett, ein eller fleire gonger etter som utsegni er.

✓
Norsks. 22 NB
Alle 3 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei dg retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

Norsk1947 s. 57 NB

111. Rettleiing. › Innleiing.

… sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka. …

Norsks. 57 NB

II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka.

Norsk1940 s. 57 NB
Alle 35 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ofte vil en oppnå et godt resultat om rettingen foregår som et direkte samarbeid mellom elev og lærer.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

På de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB
Alle 7 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en b?Jr beskjeftige seg med. Oppgavene …

Norsks. 23 (utledet) NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når eit skriftleg arbeid er gjennomgått og retta, vil det ofte vere unødvendig å føre det inn.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 108 NB

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ofte far ein eit godt resultat om rettinga skjer i samarbeid mellom elev og lærar.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 108 NB

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

På dei lågaste klassestega skal ein vere varsam med å rette frie skriftlege arbeid.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 108 NB
Alle 7 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Den som rettar og rettleier, må gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram.

Norsk1986 s. 120 NB
Alle 4 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplæringen. Tekstene må være interessante og vise et levende skriftspråk. Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l. Læreren retter lite i begynnelsen. I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn for å lære …

Norsk1991 s. 145 NB
Alle 3 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

Lære tekstbehandling i tilknyting til skriving av eigne tekstar og øve på tastaturbruk bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen arbeide med rettskriving ut frå individuelle behov.

Norsks. 122 NB

INNLEIING

Dei må oppmuntrast til å reagere på prestasjonane til kvarandre og gjere seg nytte av råd frå andre i si eiga skriving.

Norsks. 114 NB
Alle 9 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

NorskKompetansemål etter 7. årstrinn2013 Kompetansemål etter 7. årstrinn Udir
Alle 11 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Norsks. 3 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster

NorskKompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier

NorskKompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram
Alle 21 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner