Muntlig presentasjon emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der er da anledning til at give eleverne, en eller flere, det hverv at forberede sig paa mundtlig at udvikle en del af opgaven, dels at angribe, dels forsvare en side af den.

III. Det mundtlige foredrag.

Derimot maa læreren altid kort og klart paavise hvad der kan være mangelfuldt ved indhold, form eller fremførelse.

111. Rettleiing.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om. 5. Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. 1.

III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Resultatene kan legges fram som små arbeidshefter eller gi grunnlag for korte foredrag i klassen.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… til fagfolk som kan intervjues. Læreren bør gjøre seg opp en mening om elevenes kunnskaper og fastsette karakter på grunnlag av følgende: 1. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon. 3. samtaler og diskusjoner i klassen. 4. elevenes foredrag. 5. elevenes arbeidsbok og særoppgave 6. elevenes deltaking ide ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En kan også velge frilesningshefter om yrke og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen.

ARBEIDSMÅTER

… undervisning måtte benyttes. Selv om læreren til vanlig leder undervisningen, bør elevene oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsummering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Den muntlige eksamensprøven vil bl.a. gå ut på å gjøre greie for innholdet i en tekst hentet fra elevens arbeidsstoff.

ARBEIDSMÅTER

… om læreren til vanlig leder undervisningen, bør elevene oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsummering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… 3 Hovudmoment Elevane skal kunne drøfte ei sak og argumentere for og mot eit standpunkt kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til framføring, til dømes foredrag om eit fagleg emne presentasjon av eit større arbeid/prosjekt (t.d. særemne) Mål 14 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… det 2.6 Modul 3 Vidaregåande kurs I for studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Mål 7 Munnleg bruk av språket Elevane skal utvikle og vidareføre arbeidet med munnleg bruk av språket frå grunnkurset Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til innhald og språkbruk, til dømes innleiing til diskusjon

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Feil! Fant ikke referansekilden. oppsummering av diskusjon presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane skal utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset. Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

… forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg sjølv eller med dokker som rollefigurar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- leike og eksperimentere med ord, lydar, rim og rytme, bruke ellingar, songleikar, mellom anna enkle samiske rim og regler, framføre dikt, songar og barneregler, gjette gå- ter og fortelje vitsar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lytte og tale

øve seg i å framføre enkle talar og leggje fram fagstoff i klassen sjå film og samtale om innhaldet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i antikkens kultur innebærer å beskrive, samtale om og presentere temaer på en nyansert måte og ved bruk av fagbegreper.