Læreplanatlas

Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… sine tanker, fremmer man deres evne til at benytte sproget, saavel i mundtlig som i skriftlig fremstilling. Undervisningen fordeles paa de forskjellige klasser omtrent paa følgende maade: 1ste klasse. Litteraturlæsning*). Landsmaal. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogtilstande (cfr. Nygaards Sproget i Norge i fortid og nutid, stykkerne det almindelige skrift% Forslag til udvalg af læsestof vil senere …

Norsk1903 s. 17 NB

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Ved den før nævnte mundtlige gjennemgaaelse af litteraturverker eller dele deraf vil arbeidet bestaa i at gribe og følge tankeudviklingen og derefter klargjøre sig indholdet; en saadan klargjørelse kan afsluttes med, at eleven leverer en sammenhængende redegjørelse for indholdet og tankegangen i form af et mundtligt foredrag.

Norsk1903 s. 17 NB

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

Norsk1903 s. 18 NB
Alle 28 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Læsningen av det obligatoriske artiumspensum henlegges til 2den og 3dje klasse.

Norsks. 57 NB

I. Literaturlæsning.

Ogsaa fremmed literatur, saaledes det 19de aarhundredes danske og svenske forfattere, græsk og latinsk literatur i oversættelse, bør læses i den utstrækning tiden tillater, men tages ikke med i det statariske pensum.

Norsks. 53 NB

I. Literaturlæsning.

Til literaturlæsning kan passende anvendes omtrent 2 timer i 1ste klasse, omtrent 3 timer i 1ste halvaar og 2 timer i 2det halvaar av 2den klasse, omtrent 2 timer i 3dje klasses 1ste halvaar, 2 à 3 timer i 2det halvaar.

Norsks. 57 NB
Alle 39 sitater
1911Middelskolen (1911)

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

Norsks. 58 NB
Alle 4 sitater
1925Middelskolen (1925)

Det gjelder da å lede elevene såvidt mulig til en klar opfatning av diktets bærende grunntanke eller grunnstemning og dennes utformning i sine enkeltheter, og å vekke deres sans ogteå for de sproglige uttrykksmidler som forfatteren har anvendt.

Norsks. 7 NB
Alle 3 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

Historie1957 s. 80 NB
Alle 11 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i skriftleg bruk av begge målformer. Ved utgangen …

Norsk1959 s. 25 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

På sume steg av opplæringa vil det vera naturleg å bruka konsentrasjonslesing.

Norsk1959 s. 26 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer kjensla for rett og god målbruk.

Norsk1959 s. 27 NB
Alle 42 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

Norsks. 88 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

Norsks. 81 NB

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

Norsks. 88 NB
Alle 31 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7.–9. klassetrinn)s. 93 NB
Alle 7 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa.»
Norsks. 16 (utledet) NB

B. Litterære hovedpunkter.

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypnings lesning.

Norsks. 23 (utledet) NB

I. Muntlige bruk av språket

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget» En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse cg opplesning.

Norsks. 31 (utledet) NB
Alle 13 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 97 NB
Alle 12 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Litteraturlesinga bør elles stø opp under den allmenne samfunns- og kulturorienteringa som er ein viktig del av norskfaget si generelle målsetjing.

Norsk1992 s. 120 NB

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Målet må vere at elevane blir i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

Norsk1992 s. 332 NB

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

Norsk1985 s. 30 NB
Alle 108 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, …

Norsks. 17 NB

Kapittel 1: Generell informasjon

Eit rikt utval av norsk skjønnlitteratur og sakprosa utgjer kjernen i litteraturlesinga, men også tekstar frå nordisk og internasjonal litteratur har sin plass.

Norsks. 2 NB
Alle 26 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

Norsks. 45 NB

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider

NorskKompetansemål Udir

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Norsks. 47 NB
Alle 32 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Deres Exempel synes ogsaa at have virket paa deres Omgivelser og i det mindste blandt Høvdingerne vakt ei blot Sands for Romanlæsning, men gi for» s. 136
  2. Vis omtaler
    • «Det oldsvenske Sprogs Literatur kan i Værd paa langt nær ikke maale sig med den oldnorske. De betydeligste Verker er Lovene, Birgittinernes religiøse Skrifter, Riddersa» 1874 s. 60
    • «De fleste Sagaer optegnedes i denne Periode.» 1877 s. 43
  3. Vis omtaler
    • «Den nationale folkedigtning blev samlet af kyndige forskere og skjænket den norske almenhed til eie.» s. 41
  4. Vis omtaler
    • «I Danmark og Sverik hadde dei teket til aa dikta visur etter tysk mynster. Derfraa kom denné visediktingi til Norig og derfraa til lIsland.» s. 133
  5. Vis omtaler
    • «Islandsk og norsk digtning.» 1900 s. 45
    • «Lærde mænd mener, at nordmændene i Irland har digtet fleré af Eddadigtene (Rigs Sagn), der kanske er den største aandelige skat, som vore forfædre har» 1902 s. 10
  6. Vis omtaler
    • «Eit sjømannssamlag sender prestar til sjømenner i framande hamnar» s. 87
  7. Vis omtaler
    • «Vergeland heldt fram at nordmennerne ikkje kunde vera tente med eit bokmaal som berre i namnet var norsk;» s. 85

Beslektet

Hendelser og emner