Læreplanatlas

Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… 4 gange ekstemporale stile paa skolen. 2den klasse. Litteraturlæsning*). Landsmaal, oldnorsk ete. I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal. Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog …

Norsk1903 s. 18 NB

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges vegten paa forstaaelsen af indholdet; af sprogets lydlære og grammatik medtages kun saameget, som dette hensyn nødvendig kræver) eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare).

Norsk1903 s. 9 NB

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Under gjennemgaaelsen paavises grundtanken nærmere, og hvorledes denne kommer til udfoldelse; desuden meddeles nødvendige oplysninger om sprogform, metrik, retorik m. m.

Norsk1903 s. 9 NB
Alle 28 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Her maa læreren faa følge de veier han efter personlige anlæg, studier og erfaring finder at være de bedste.

Norsks. 58 NB

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Av den literatur som læses i gymnasiet, vil der altid være endel — baade poesi og prosa — som ikke trænger en mere indgaaende forklaring eller fortolkning.

Norsks. 58 NB

I. Literaturlæsning.

Utvalget hentes fortrinsvis fra den nyere norske literatur.

Norsks. 55 NB
Alle 39 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Litteraturlesningen skal også utvikle elevenes sans for språk og stil og for det verdifulle i en kunstnerisk framstilling.

Norsk1959 s. 21 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit verk, ein forfattar, ein tidbolk eller eit visst emneområde.

Norsk1959 s. 26 NB

IV. Gamalnorsk. › Serpensum i norsk (folkeminnelesnad) på norrønlina

Det blir gjennomgått eit utval av norsk folkedikting og annan folkeminnetradisjon, skriven på bygdemål.

Norsk1959 s. 32 NB
Alle 42 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En samtaler om innholdet og personene, og sammenlikner med bøker klassen har lest før, og finner likheter og ulikheter med vanlige gutte/jentebøker.

Norsks. 88 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Norsks. 78 NB

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene i en undersøkelse av hvordan de ulike stykker er bygd opp, hvordan dikteren skaper spenning, lager stemning, tegner en person og et miljø.

Norsks. 85 NB
Alle 31 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

På dette klassetrinn bør en i tilknytning til de tekster som leses, foreta enkle stilstudier og gjennomgå kjennetegn for lyrikk og prosa.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn)s. 98 NB
Alle 7 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.»
Norsks. 21 (utledet) NB
Alle 13 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL

Ein kan arbeide med litteratur på ulike måtar, men det er viktig å plassere han i ein samanheng.

Norsk1985 s. 97 NB

2. MÅL

Dersom ein 6g ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

Norsk1985 s. 97 NB

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal lese fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

Norsk1992 s. 185 NB
Alle 108 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som …

Norsks. 12 NB
Alle 26 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese mykje og for ulike formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå …

Norsks. 119 NB
Alle 3 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa

Norsks. 111 NB

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Norsk

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

Norsks. 46 NB
Alle 32 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Deres Exempel synes ogsaa at have virket paa deres Omgivelser og i det mindste blandt Høvdingerne vakt ei blot Sands for Romanlæsning, men gi for» s. 136
  2. Vis omtaler
    • «Det oldsvenske Sprogs Literatur kan i Værd paa langt nær ikke maale sig med den oldnorske. De betydeligste Verker er Lovene, Birgittinernes religiøse Skrifter, Riddersa» 1874 s. 60
    • «De fleste Sagaer optegnedes i denne Periode.» 1877 s. 43
  3. Vis omtaler
    • «Den nationale folkedigtning blev samlet af kyndige forskere og skjænket den norske almenhed til eie.» s. 41
  4. Vis omtaler
    • «I Danmark og Sverik hadde dei teket til aa dikta visur etter tysk mynster. Derfraa kom denné visediktingi til Norig og derfraa til lIsland.» s. 133
  5. Vis omtaler
    • «Islandsk og norsk digtning.» 1900 s. 45
    • «Lærde mænd mener, at nordmændene i Irland har digtet fleré af Eddadigtene (Rigs Sagn), der kanske er den største aandelige skat, som vore forfædre har» 1902 s. 10
  6. Vis omtaler
    • «Eit sjømannssamlag sender prestar til sjømenner i framande hamnar» s. 87
  7. Vis omtaler
    • «Vergeland heldt fram at nordmennerne ikkje kunde vera tente med eit bokmaal som berre i namnet var norsk;» s. 85

Beslektet

Hendelser og emner