Målreising og språkpolitikk emne

MÅL

Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

— Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev).

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

I samsvar med lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om språksspørsmål og språknormering.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for fornorskningen av samene og de nasjonale minoritetene og urettferdigheten de har blitt utsatt for, og reflektere over hvilke konsekvenser det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag