Globalt perspektiv emne

I. Mål.

Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

MÅL

Undervisningen i geografi skal gi orientering om vårt eget land og om den øvrige verden, med hovedvekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

LÆRESTOFF

Menneskets liv og arbeid i hjem og samfunn, før og nå, lokalt, nasjonalt og globalt.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

LÆRESTOFF

Korleis mennesket lever og arbeider i heim og samfunn, før og no, lokalt, nasjonalt og globalt.

LÆRESTOFF

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

LÆRESTOFF

Mange typar av arbeidsoppgåver og aktivitetsformer vil vere aktuelle i dei aller fleste emne. Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1.

2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnsfag skal elevene -. tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

I. Nordens historie

Når en skildrer europeernes møte med ikkeeuropeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

I. Nordens historie

I forhold til epokelesningen vil det dermed bli lagt større vekt på tidsperspektivet og den kronologiske sammenhengen, samtidig som det globale perspektivet kan fastholdes mer konsekvent.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Elevene skal lære å finne fram på kart og få en bredere orientering om folk og levesett i ulike deler av verden.

Mål

Elevane må få kjennskap til utvalde land i Europa og til eit utval av ulike land og regionar i verda.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnene i fagplanen er bygd opp etter en rekkefølge som begynner med individplass og levesett videre til det lokale, nasjonale og globale planet.

Føremål

Geografi skal og skape forståing for kvifor ressursane er viktige for den globale produksjonen, arbeidsdelinga og busetnaden.

Kompetansemål › Produksjon og arbeid

- forklare begrepet internasjonal arbeidsdeling og drøfte sammenhenger mellom produksjon og samfunnsendring i et globalt perspektiv

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I geografi skal elevene utforske og observere geografiske forhold og lære faget ved å reflektere over lokale og globale problemstillinger.

Om faget › Kjerneelementer › Bærekraftige samfunn

Bærekraftig utvikling i samfunnsfag skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv