Globalt perspektiv

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

178 Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene».

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Elevene skal lære å forstå at deres hjemsted og det landet de lever i, er en del av den store verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisninga i grunnskolen skal ikkje berre vere historia til dei kvite.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Lærestoffet om verda utanfor Europa bør konsentrerast om miljø som kastar lys over livet i ulike klimasoner på jorda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

178 bakgrunn for geografiopplæringa. Elevane lærer å forstå at heimstaden og det landet dei lever i, er ein del av den store verda.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Barn andre stader: I vårt og i andre land. Andre leikar. Andre skikkar. Biletbøker. Songar og forteljingar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Selv om en legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utvikling innenfor vår kulturkrets, må ikke elevene få inntrykk av at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

klassesteget På barnesteget bør ein og gje plass for emne som gjev eit tverrsnitt av livet på jorda, der ein kan samanlikne tilhøva i vårt eige land med tilhøva andre stader i verda - særleg i «utviklingslanda».

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer frå fjerne land. Framande plantar og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, segner frå andre land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, sykkel, trikk, bil, tog. I luft: Luftballong, luftskip, fly, helikopter, jetfly, rakett, romskip, satellitt. Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden. Aktuelt stoff.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I våre dager er det påkrevd at elevene lærer å se seg som medlemmer av det store verdenssamfunn som omfatter hele menneskeheten.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historisk stoff frå andre verdsdelar må ein ikkje sjå berre frå europeisk synsvinkel.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Det globale perspektiv bør hele tiden danne bakgrunn for geografiopplæringen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

En må likevel sørge for at elevene får en forestilling om de deler av verden som ligger utenfor deres eget land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Læraren bør derfor kvart år innleie undervisninga med eit utsyn til verda utanfor Noreg og Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historisk stoff fra andre verdensdeler må ikke sees utelukkende fra europeisk synsvinkel.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Samtidig må undervisningen ta opp flere og flere sider ved livet i det verdenssamfunn barnet tilhører.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

klassesteget På barnesteget bør ein og gje plass for emne som gjev eit tverrsnitt av livet på jorda, der ein kan samanlikne tilhøva i vårt eige land med tilhøva andre stader i verda - særleg i «utviklingslanda».

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Sjølv om ein legg etter måten stor vekt på vårt eige lands historie og utviklinga i vår kulturkrins, må ikkje elevane få inntrykk av at dette er den viktigaste delen av historia i verdsmålestokk.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1. klassesteget.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisninga skal hjelpe elevane til å sjå stoffet i globalt perspektiv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Læraren bør derfor kvart år innleie undervisninga med eit utsyn til verda utanfor Noreg og Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om framande kulturar og utviklinga i andre delar av verda må komme med, sjølv om dei ikkje har hatt beinveges innverknad på utviklinga i vårt land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historisk stoff frå andre verdsdelar må ein ikkje sjå berre frå europeisk synsvinkel. Historieundervisninga i grunnskolen skal ikkje berre vere historia til dei kvite.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… framstilling av temperatur, nedbør 0.1. i et begrenset tidsrom. Aret. Årstidene. Mørketid. Midnattsol. Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet: Verden er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann. Feier. Før og nå. Samtaler om …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I våre dagar trengst det at elevane lærer å sjå seg sjølve som medlemmer av det store verdssamfunnet som omfattar heile menneskeætta.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Levevis, utsjånad, sed og skikk hos barn i t.d. Norden, Italia, eit land i Afrika.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Elevane må lære å forstå det ansvaret som kviler på kvar einskild i eit fellesskap som omfattar heile menneskeætta.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Gjennom massemedia og på andre måtar blir elevane orienterte om forholda i fjernare strøk lenge før dei får høyre om dette stoffet på skolen. Det er ikkje alltid dei land og verdsdelar som ligg nærmast, dei er mest opptekne av. Det globale perspektivet bør heile tida vere

LÆRESTOFF

Korleis mennesket lever og arbeider i heim og samfunn, før og no, lokalt, nasjonalt og globalt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Mange typar av arbeidsoppgåver og aktivitetsformer vil vere aktuelle i dei aller fleste emne. Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

Gjennom slike emner skal en legge vinn på å gi elevene et vidt perspektiv og et variert syn, og utvikle deres følelse av ansvar når det gjelder grunnleggende problemer som opptar menneskeheten i våre dager.

LÆRESTOFF

Korleis mennesket lever og arbeider i heim og samfunn, før og no, lokalt, nasjonalt og globalt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og i verda elles.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevene må få en følelse av samhørighet med mennesker som bor i land der de aldri har vært, med folk som taler språk som de ikke forstår, som ser annerledes ut, som har annen hudfarge, og som lever under andre forhold enn de elevene kjenner fra sitt hjemsted.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Undervisninga i historie har til oppgåve å orientere elevane om korleis menneska levde og arbeidde i tidlegare tider, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i fjernare kulturar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og i verda elles.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Europa — latin — boktrykkerkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangsskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Meksikanske kulturar: Mayafolket. Aztekarane. Mytologi. Bygningskunst. Handverk. Inkaindianarane: Samfunnsliv. Styreform. Handverk. Afrikanske kulturar: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. Kulturformer. Gamle rike.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF

Menneskets liv og arbeid i hjem og samfunn, før og nå, lokalt, nasjonalt og globalt. Liv og livsgrunnlag i naturen som omgir oss, de viktigste stoffene, naturlovene og menneskets utnyttelse av naturressursene.