Globalt perspektiv

SAMFUNNSFAG. › Geografi .

Undervisningen i geogr.afi har til oppgave å gi elevene en orientering om vårt eget land og resten av tierden, der en legger hovedvekten på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Undervisningen i historie her til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tid- ligere tider, i vårt eget lend, i vår kulturkrets og i f.iernere kulturer.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Undervisningen konsentreres on in.il joer son belyser livet i ulike deler ev v: rt eget lend og i den "vrige verden i vare deger.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

l..'en en bor serge for at elevene hvert ar får et utsyn til deler av verden son. ligger utenfor deres eget land.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Tk disse klassetrinnene kan en også ta opp enkelte emner som belyses son tverrsnitt der en trekker inn stoff fra ulike deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

"Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Siktepunktet, med historieundervisningen er osså å hjelpe elevene til å se stoffet i et globalt perspektiv.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Selv om vi legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utviklingen innen vår kulturkrets, må ikke elevene sitte igjen med det inntrykk at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i endre deler av verden hcsrer med, selv 6m dette ikke her hett noen umiddelbar innvirkning på utviklingen i vårt eget lend.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Det ville være gslt om andre verdensdeler bare skulle komme inn i bildet når de ble liggende i europeernes innteressesfææe.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historisk stoff fra endre verdensdeler må i det hele tatt ikke betraktes utelukkende fra europeisk synsvinkel.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite "menns historie.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Orienteringen om kulturer som har sitt utspring i andre verdensdeler, og om den historiske utvikling innen et bestemt område, bsr ha som siktemål å gi elevene stSrre forståelse for dagens situasjon og aktuelle problemer i disse,omredene i våre dager.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På de overste klassetrinn ber en forsake å se utviklingen og problemene i verden under ett.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ved e ta for seg lengdesnitt kan en strar-jonlige utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden med f or hole ene i andre deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I alternativ Aer progresjonen fra det individuelle til det globale bygget opp samlet for de saksområder som er nevnt ovenfor.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I alternativ Aer progresjonen fra det individuelle til det globale bygget opp samlet for de saksområder som er nevnt ovenfor.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I våre dager er det påkrevet at elevene lærer å betrakte seg som medlemmer også av det store verdenssamfunnet som omfatter hele menneskeheten.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Gjennom geograf istof fet knytter vi forbindelser med endre land og forholdene i andre verde deler.

4. I Geografi.

b. Almindeligt Kjendskab til Europa og Nordamerikas forenede Stater, samt de øvrige Verdensdele, i den Udstrækning det kan naaes.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregs historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i første rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seia for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje elevane kjennskap til eit utval av land i Europa og i andre verdsdelar. Elevane skal læra å firma fram på kart og få ei breiare orientering om folk og levevis i ulike delar av verda.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Utvalde land utanom Europa: Eit utval av land frå ulike verdsdelar med ulike økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle tilhøve. (Aust — Vest, rike og fattige land m.m.) Vi samarbeider med andre: Noreg og Europa.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Sammenlignende studier mellom ulike regioner inngår som en viktig del av flere hovedemner.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Sammenligningene må omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Elevene må få kjennskap til viktige land i Europa og til et utvalg av ulike land og regioner i verden. Dette skal samlet gi elevene grunnleggende kunnskaper om og oversikt over verden.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

For å gi de unge perspektiver på sin egen livssituasjon, må en vise hvordan det var å være ung i tidligere tider og hvordan ungdom i andre deler av verden har det i dag.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingen i andre deler av verden trekkes inn der det er naturlig.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Emnet skal belyse sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i europeiske land og i andre deler av verden fra 1700-tallet og framover.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

187 andre hovedemner — bidra til at elevene får oversikt over viktige regioner i verden.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse av den gjendsidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.