Læreplanatlas

Forståelse av seg selv og andre mennesker emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1739Latinskoleforordningen–18051805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1817Udkast til en Lov angaaende de lærde Skoler–18581916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målkjensla og språkmedvitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.

Norsk1964 s. 49 NB
«4. Leseverket skal innehalda eit nøye avmåta utval av skildringar av ideal-menneske til å stetta den naturlege trongen som borna har til å læra å»
Norsk1954 s. 51 NB

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Norskopplæringa skal vekke og utvikle språkkjensla og språkbevisstheten hos elevene og hjelpe dem til å forstå tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.

Norsk1957 s. 49 NB
Alle 21 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mål

å lære elevene å forstå seg selv og ungdomstidens problemer, og andre menneskers liv og arbeid, tanker og følelser, 5.

Norsk
Alle 23 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Einskildmenneske, kulturell samanheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhøyrsel. Å vere ung. Ungdomsroller og ungdomskulturar.»
Historie1986 s. 213 NB
Alle 43 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål

– å gi elevene allsidig kunnskap om seg selv, om hjem og nærmiljø, historie og samfunnsliv, naturgrunnlag og geografi

Historie1991 s. 212 NB
Alle 22 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lytte og tale

- bruke rollespel og improvisasjon til å leve seg inn i situasjonen til andre og prøve ut korleis dei kan ordleggje seg, bruke dramatiske arbeidsmåtar …

Norsks. 121 NB

INNLEIING

… personlegdommen. Språk blir skapt i eit tett samspel med andre. Norsk er eit identitetsfag. Ord er ikkje berre kjølige nemningar. Ord kan endre kjensler og …

Norsks. 111 NB
Alle 10 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg seiv og samfunnet.

Norsks. 44 NB

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg seiv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet …

Histories. 159 NB
Alle 11 sitater
36 planer med sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Norges Historie til Brug ved Ungdommens Undervisning 1856 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «at vække Sands for hedenfarne Fædres manbige Idrætter, Lyft til at forøge sin Kundstab om Fortids Stordaad, og Kjerlighed til det elskede Fædreneland» side
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» s. 107
  2. Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Kvinden blev derfor i Almindelighed holdt i Agt og Ære.» s. 230
  3. Norges, Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1872 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Kongen hadede denne overmodige Adelsmand; Dronningen, Sofie Amalie, en tydsk Prinsesse, bar Nag til Ulfeldts Hustru» s. 105
  4. Norges, Sveriges og Danmarks Historie : for middelskolen og gymnasierne 1887 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Vore forfædre var besjælede af en sterk frihedssans; at taals noget tryk troede de den frie mand uværdigt.» s. 27
  5. Norges historie for skole og hjem 1910 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Et virkelig lys er forbundet med varme, og den varme som følger med den rette oplysning om fædrene, er fædrelandskjærlighet.» s. 2
  6. Norigs soga for skule og heim 1910 1 omtale
    Vis omtaler
    • «han liver liksom med federne vaare» s. 2
  7. Norges historie for folkeskolen 1928 1 omtale
    Vis omtaler
    • «ved å vise barna nogen karakteristiske skikkelser» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner