Tverrfaglig kontekstualisering emne

IV. Literaturhistorie.

Med fordel kan stilene knyttes til literaturlæsningen og til historien.

Opgaver fra historie, geografi og naturkundskap vil egne sig vel til skriftlig behandling.

MÅL

… personer og hendinger i fedrelandshistorien, 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie. 3. grunndragene i samfundsordningen vår. PLAN. 1.—3. skoleåret. Forberedende undervisning under heimbygdskunnskap. 4. skoleåret. 1. Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. …

MÅL.

Dette gjelder både tale (fortelling), lesning og skriftlig fremstilling.

MÅL.

Lesebøkene bør inneholde lesestykker som knytter sig til heimbygdskunnskapen.

De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling.

III. Rettleiing.

Soga og andre fag. Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag øg. Dette gjeld serleg geografien.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

111. Rettleiing.

Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien.

IV. Historie og geografi.

Økonomisk geografi er eit verdfullt hjelpefag både for norsk stil, historie, samfunnslære og naturfag (fysikk og kjemi).

V. Helselære og naturfag.

Av kjemi bør elevane helst få kunnskap om det som kan tena til stønad for andre fag i skulen: Vatn, luft, oksyd, forbrenning, syrer, basar, salt, kolto, brennefang, kolhydrat, feitt, eggekvite, vitamin og eit oversyn over den kjemiske industrien i Noreg.

IV. Historie og geografi.

I dei skulane der ein har både historie og samfunnslære, bør «in sjå dei to faga i samanheng slik at historia blir til stønad for opplæringa i samfunnskunnskap.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker). Julesanger. Julekrybbe i sandkasse. (Jfr. planen for kristendomskunnskap). Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. Klokka. Ukedager. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som framstiller de fire årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Leker ute og …

GENERELL INFORMASJON › 3. klasse

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andréfag. Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære må delvis ta sikte på å stø framandspråkopplæringa.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

173 Hos en flyttsame familie: Klær, husgeråd. Boplass, sommer og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Mors, fars og barnas arbeid. Hva får vi av reinen? (Se også plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva …

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her, vil også kunne trekkes inn i kurset.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene.

Kapittel 1: Generell informasjon

Særleg er det viktig å finne fram til moglege skjeringspunkt mellom yrkesfaga og norskfaget.

Kapittel 1: Generell informasjon

Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv