Tverrfaglig kontekstualisering emne

Saaledes kan f. eks. det vigtigste af oldtidens historie behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o.

Stoffet til saadanne øvelser kan tages af lette fortællende stykker, som er læst med fuld forstaaelse, eller som er vel kjendt f. eks. fra historieundervisningen, eller af lette skildringer fra naturhistorien (i tilknytning til billeder af dyr).

Opgaver fra historie, geografi og naturhistorie, som nærmer sig til fagopgaver, kan gives af norsklæreren; han maa da skaffe sig nøie underretning om, hvad eleverne har lært herom tidligere, og i det hele konferere med vedkommende faglærere.

III. Lokalforvaltningen.

Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof, der optages i samme gymnasiums læsestykker i de respektive sprog.

Friere fortællinger, skildringer, opgaver med emner fra de andre fag, oversættelser fra tysk og engelsk, gjengivelse av indholdet av et læsestykke, o. s. v.

3. Skriftlige øvinger, knyttet til heimbygdskunnskap og lesning.

111. Rettleiing.

På same måten vil elevane når dei har sogeopplæring, kunna få øving både i norsk og i teikning osb.

111. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av samfunnslæren og sosialøkonomien i samband med historien eller aktuelle hendinger.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Men en bør også utnytte de mange tilknytningspunktene til andre fag.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

162 Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om barneoppdragelsens historie ved å lese barneskildringer fra gamle dager.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her vil også kunne trekkes inn i kurset.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Små setningar og forteljingar i tilknyting til heimstadlæra.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

Ein må også ta omsyn til at ein del av sakprosatekstane bør vere knytte til andre fag i læreplanen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Dersom ein konsentrerer seg om eitt land, er det naturleg å sjå den praktiske utforminga av systemet også på bakgrunn av den tidlegare historia og den politiske kulturen i landet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan også presentere sine skriftlege oppgåver i klassen, og bør også kunne hente stoff til samtalar frå andre fag.

KROPP OG HELSE

Ein bør i det heile arbeide tverrfagleg med dette hovudemnet

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Dette er gjort for å vise at det er viktig å få fram tverrfaglig samordning i undervisningen, men at tradisjonelle stoffområder også kan representere naturlige enheter.

Kapittel 1:

I drøftingen av de ulike problemstillingene som reises i samfunnskunnskap vil det være naturlig å trekke linjer til andre fag som f.eks. politisk idéhistorie, sosialøkonomi, geografi og historie.

Kapittel 1: Generell informasjon

Faget må i størst mogleg grad framstå som ein heilskap for elevane, og det må også vere knytt til studieretninga som elevane går på.

NORSK FORDYPNING › Innledning

Opplæringen skal bygge på den kompetansen elevene har fra det obligatoriske norskfaget, fra andre fag og fra livet utenfor skolen.