Tverrfaglig kontekstualisering emne

Litteraturhistorie læses ikke efter nogen særskilt lærebog, men en samlet oversigt over udviklingens gang gives i tilslutning til, hvad den historiske lærebog derom meddeler.

I. Mål. › Innleiing.

51 c. emne frå naturfaget som skal auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei og få dei til å bli glade i vokstrar og dyr.

III. Rettleiing.

Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag og. Dette gjeld serleg geografien.

111. Rettleiing.

… kongler, kastanjer m. m. Derfor får de lov å samle til skolen også, og det bør finnes et rom i skap eller på hylle til hvert barn. Samlingene nyttes i regning, tegning osv. Skolen skal være som en heim for barnet. Tillit og fortrolighet er en nødvendig forutsetning for at barnet føler skolen som et godt sted, og et likeså …

IV. Historie og geografi.

I de skolene der en har både historie og samfunnslære, bør en se de to faga i sammenheng slik at historia blir til støtte for opplæringa i sam- funnskunnskap.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtids-hendingene vel så naturlig integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

ARBEIDSMÅTER

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver.

ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til a sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. ar. inn i et videre historisk perspektiv, og en far indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet bør ha tilknyting til det elevane arbeider med i faga kontorlære/salslære.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og kulturlivet enn det feltet deira studieretning omfattar.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Emnet bør ein og samordne med nærskyldt hovudemne i kristendomskunnskap.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Det vil vere naturleg med ei samordning med forming når det gjeld arbeid med ulike uttrykksformer og medium.

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør også samordnes med beslektede emner i kristendomskunnskap og livssynskunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Fra 4. klasse må de to fagene samordnes.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE

En bør i det hele arbeide tverrfaglig med dette hovedemnet.