| Hvem fastsetter læreplanen? | Klokkerne skal holde skole etter biskopens anordning og prestens anvisning, og skoleholderne følger den instruksen Kongen gir dem. § 1 | Hver biskop utarbeider, etter å ha hørt prestene, en plan for undervisningen og disiplinen i alle skolene i stiftet, med en instruks for lærerne; planen sendes regjeringen til godkjenning. § 26 | Biskopen utferdiger, etter forslag fra skolekommisjonen, en instruks for lærerne i hver by og fører tilsynet med undervisningen. §§ 29, 30 | Stiftsdireksjonen utferdiger en instruks for almueskolene i hvert prosti, etter forslag fra prosten og etter å ha hørt skolekommisjonene; hver høyere almueskole får en egen plan som stiftsdireksjonen godkjenner. §§ 38, 77 | Loven selv fastsetter fagene og målet for hvert fag i middelskolen og gymnasene; skolerådet skal høres før endringer i undervisningsplanen og innføring av nye lærebøker. §§ 9–15, 47 | Skolestyret i byen utarbeider skoleplanen med fag, mål, undervisningsplan og timefordeling; overtilsynet skal få uttale seg før den settes i kraft. §§ 13, 43 | Skolestyret i hvert herred vedtar en skoleplan med fag, mål, undervisningsplan og timefordeling; overtilsynet skal få uttale seg før planen settes i kraft. §§ 12, 50 | Overstyret (departementet) gir de nærmere bestemmelsene om undervisningen i middelskolen og gymnaset i en undervisningsplan; fag og mål for hvert fag står i loven. §§ 8, 9, 11 | Målene for de enkelte fagene står ikke lenger i loven, slik de gjorde i 1896-loven, men fastsettes i reglement og undervisningsplaner. | Departementet setter opp en mønsterplan (i byskoleloven: normalplan) med læreplaner og timetallslister, og minstekravene i den er bindende for alle skoler; skolestyret fastsetter skoleplanen innenfor den. §§ 9 c, 47 | Skolestyret fastsetter skoleplan og fag- og timefordeling for framhaldsskolen, godkjent av overtilsynet. § 5 | Kongen kan tillate forsøk som avviker fra reglene i skolelovene når de er pedagogisk godt begrunnet; Forsøksrådet legger fram eller vurderer planen for forsøksundervisningen før departementet avgjør. §§ 1, 4 | Overstyret (departementet) fastsetter undervisningsplanene for handelsgymnas og yrkesskoler for handel og kontor og godkjenner lærebøkene. § 3 | Departementet setter opp en normalplan med mål, fagkrets og undervisningsplaner med time- og fagfordeling og bindende minstekrav; skolestyret lager lokale undervisningsplaner innenfor den, godkjent av skoledirektøren. § 7 nr. 1, 3 | Departementet fastsetter mål og omfang for fagene og, etter råd fra Gymnasrådet, undervisningsplaner og fag- og timefordeling. § 7 | Departementet fastsetter, etter råd fra sakkyndige, en mønsterplan med mål, fag- og timefordeling og undervisningsplaner for alle fag og trinn; timefordelingen er bindende, men skolestyret kan bruke inntil seks uketimer på barnetrinnet til å styrke enkeltfag. § 7 nr. 3–4 | Departementet fastsetter fagkretsen for kursene og veiledende fagplaner med mål og hovedmomenter; avvik fra fagkretsen krever departementets tillatelse og samtykke fra fylkesskolestyret. § 5 | Departementet fastsetter læreplanene som forskrifter: fag- og timefordeling, arbeidsmåter, kunnskapsmål og hovedmomenter for grunnskolen, og kurstilbud og læreplaner for videregående opplæring. §§ 2-3, 3-4 | Kongen fastsetter overordnede mål og prinsipper for opplæringen (overordnet del), og departementet fastsetter læreplanene i fag som forskrift. § 1-4 |
|---|
| Fag og timer | Ungdommen skal undervises i kristendom, lesing, skriving og regning; der det ikke er skolehus, skal omgangsskolen gi hele sognets ungdom minst tre måneders undervisning i året. §§ 1, 9 | Alle skoler, faste og omgangsskoler, underviser i lesing med forstandsøvelser, religion og bibelhistorie, sang, skriving og regning; omgangsskolen holdes minst tre (eller to) måneder i året. §§ 7, 14 | Byens almueskoler underviser i lesing med forstandsøvelser, religion og bibelhistorie, sang, skriving og regning; der det går an også rettskriving, stiløvelser, håndarbeid for jenter og gymnastikk for gutter; skolen holdes seks timer daglig, og hvert barn skal ha minst to skoledager i uka. §§ 2, 4 | Kretsskolen underviser i lesing, kristendom, utvalgte stykker av leseboken om geografi, naturkunnskap og historie, sang, skriving og regning, i tolv uker i året (ni per avdeling); den høyere almueskolen kan legge til morsmål, geografi, historie, naturkunnskap, tegning og landmåling. §§ 5, 6, 36 | Middelskolen har religion, morsmål, historie, geografi, regning, skriving, tysk, naturkunnskap, tegning og geometri, med valg mellom latin- og engelsklinje fra fjerde skoleår; latingymnaset og realgymnaset har hver sin fagliste. §§ 9, 11 | Byskolen har tre avdelinger; første avdeling har kristendom, norsk, historie, geografi, regning, skriving, sang, kroppsøving og håndarbeid; annen avdeling legger til håndarbeid for begge kjønn, naturkunnskap, romlære og tegning. § 4 | Småskolen har kristendom, norsk, regning, skriving og sang; annen avdeling legger til geografi, historie med samfunnskunnskap og naturkunnskap med helselære; håndarbeid, kroppsøving og tegning der forholdene tillater; hver klasse har 12 skoleuker i året. §§ 5, 6 | Middelskolen har religion, norsk, tysk, engelsk, historie, geografi, naturkunnskap, regning og matematikk, skriving, tegning, sløyd, kroppsøving og sang; gymnaset legger til fransk, men ikke latin og gresk, som bare kan beholdes ved enkelte gymnas med Stortingets samtykke. §§ 5, 6, 10 | | Småskolen har kristendom, norsk, regning, skriving, sang og hjembygdkunnskap med tegning og daglig kroppsøving; storskolen legger til geografi, historie med samfunnslære og fredsarbeid, naturkunnskap med helselære og håndarbeid; et fremmedspråk kan tilbys. § 6 | Lengre kurs har arbeidsopplæring med arbeidskunnskap, norsk, regning med bokføring, samfunnslære og helselære; minst en fjerdedel og høyst tre fjerdedeler av timene går til arbeidsopplæring. §§ 4, 5 | | Handelsgymnaset har et treårig økonomisk gymnas som gir økonomisk fagkunnskap og høyere allmennutdanning som grunnlag for universitetsstudier. § 1 | Skolen underviser i norsk, regning, kristendom, skriving, tegning, hjemstadlære, historie, samfunnslære og samtidskunnskap, geografi, naturfag med helse- og forplantningslære, heimkunnskap, sang og musikk, håndarbeid og kroppsøving, med minst 570–684 timer i året; i niårig enhetsskole følger fagkretsen forsøksloven. §§ 5, 6 | Realskolen og gymnaset har kristendom, norsk med dansk og svensk, fremmedspråk, historie, geografi, samfunnskunnskap, naturfag, matematikk, estetiske fag og kroppsøving; departementet fastsetter fagkombinasjonene etter melding til Stortinget. § 5 | Læreplanen skal normalt omfatte kristendomskunnskap, norsk, matematikk, fremmedspråk, kroppsøving, kunnskap om hjemmet, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring; på ungdomstrinnet kan noe av tiden gå til valgfag. § 7 nr. 1–2 | | Grunnskolen skal omfatte kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, norsk, matematikk, fremmedspråk, kroppsøving, kunnskap om hjemmet, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. § 2-3 | Fagene står ikke lenger i loven; departementet fastsetter timetallet og fordelingen på fag og trinn, og kommunen kan flytte inntil ti prosent av timene i hvert fag. § 1-6 |
|---|
| Religion | Alle barn, også de fattigste, skal lære troens grunn etter Guds ord og den evangeliske kirkes lære, og dessuten å lese, skrive og regne. fortalen | Religion og bibelhistorie undervises etter de anordnede lærebøkene, og skoledagen begynner og slutter med bønn og salme. § 14 | Skolens formål er å støtte hjemmets oppdragelse med «en sand christelig Oplysning»; skoledagen begynner og slutter med bønn og salmesang. §§ 1, 2 | Kristendom er fag i kretsskolen, og skoledagen begynner og slutter med bønn og salmesang; i øverste avdeling av høyere almueskole kan religionsundervisningen erstattes av bibellesing og kirkehistorie. §§ 5, 36 | Målet for religionsundervisningen i middelskolen er sikker kjennskap til bibelhistorien og den kristne tros- og sedelære etter den evangelisk-lutherske bekjennelse. § 14 | Loven fastsetter målet for kristendomsundervisningen etter den evangelisk-lutherske bekjennelse; barn av dissentere kan fritas. §§ 4, 13 | Loven fastsetter målet for kristendomsundervisningen: bibelhistorie, kirkehistorie og barnelærdommen etter den evangelisk-lutherske bekjennelse; barn av dissentere kan fritas. §§ 6, 12 | Målet for religion i middelskolen følger den evangelisk-lutherske bekjennelse; elever utenfor statskirken kan fritas, og det holdes ingen prøve i religion i gymnaset. §§ 7, 8, 12 | | Loven fastsetter målet for kristendomsundervisningen: bibelhistorie, kirkehistorie og barnelærdommen etter den evangelisk-lutherske bekjennelsen. § 9 c | | | | Loven fastsetter målet for kristendomsundervisningen etter den evangelisk-lutherske bekjennelsen; den niårige skolen skal også gi oversikt over andre religioner, og barn utenfor statskirken fritas når foreldrene krever det. §§ 6, 7 | Elever utenfor statskirken fritas helt eller delvis for undervisning og eksamen i kristendom når foreldrene og eleven krever det. § 6 | Loven fastsetter målet for kristendomsundervisningen etter den evangelisk-lutherske «truvedkjenninga»; samfunnsfag skal gi oversikt over andre religioner og livssyn. § 7 nr. 3 | Elever som er medlemmer av ikke-kristne trossamfunn, kan søke om helt eller delvis fritak fra religionsundervisningen. § 5 | KRL er et ordinært skolefag som normalt samler alle elever og skal gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen, men undervisningen skal ikke være forkynnende; formålet nevner fortsatt kristen og moralsk oppdragelse. §§ 1-2, 2-4 | Religionsfaget nevnes ikke ved navn; opplæringen om kristendom, andre religioner, livssyn og etikk skal samle alle elever og presenteres objektivt, kritisk og pluralistisk, og ingen opplæring skal være forkynnende. §§ 14-5, 14-6, 14-7 |
|---|
| Språk og målform | Klokkerne skal holde «Dansk Skole», og en skoleholder prøves i om han skriver ortodansk. §§ 1, 10 | | | | | Undervisningen skal foregå på norsk. § 64 | Undervisningen skal foregå på norsk. § 73 | Elevene skal lese både landsmål og bokmål; i gymnaset kan skriftlige oppgaver skrives på begge målformer, men elevene skal øve seg i skriftlig bokmål. §§ 8, 9 | | Elevene bruker sitt eget talemål muntlig og skal lære å lese både nynorsk og bokmål; skolestyret fastsetter skriftspråk og ABC og lesebok for hver krets, og kretsens avstemning kan være bindende. § 66 | Elevene velger selv om de vil skrive nynorsk eller bokmål. § 23 | | | Elevene skal lære å lese både nynorsk og bokmål; skolestyret fastsetter skriftspråk for hver krets, og kretsavstemningen er bindende ved over 40 prosents oppslutning. § 37 | Elevene skal lære å skrive både bokmål og nynorsk; norskoppgaven til artium kan besvares på begge, med tilleggsprøve i den andre målformen. § 5 | Elevene skal lære å lese både nynorsk og bokmål; skolestyret fastsetter skriftlig opplæringsmål for hver krets, og en kretsavstemning er bindende ved over 40 prosents oppslutning. § 41 (lovvedtaket; § 40 i Lovdatas tekst) | | Kommunen bestemmer hovedmål for hver skole; fra 8. trinn velger elevene selv skriftlig hovedmål, og de to siste årene skal alle ha opplæring i begge målformer. § 2-5 | Alle elever skal ha opplæring i bokmål og nynorsk; kommunen bestemmer hovedmål for skolen, og på 8.–10. trinn velger elevene selv hovedmål; opplæringen skal være på norsk, samisk eller norsk tegnspråk. §§ 3-1, 15-1 |
|---|
| Samisk og kvensk | | | | | | | I de blandede språkdistriktene i Tromsø stift kan departementet tillate samisk og kvensk som hjelpespråk og lærebøker med samisk eller kvensk tekst ved siden av den norske. § 73 | | | I Hålogaland bispedømme kan departementet tillate samisk som hjelpespråk og lese- og lærebøker med samisk tekst ved siden av den norske; kvensk nevnes ikke lenger. § 66 nr. 9 | | | | Departementet kan bestemme at samisk brukes som opplæringsspråk. § 37 nr. 8 | Med departementets samtykke kan bokmål eller nynorsk byttes ut med opplæring i samisk. § 5 | Barn av foreldre som bruker samisk i dagliglivet, skal få opplæring i samisk når foreldrene krever det, og kan velge samisk som en av målformene de to siste årene. § 41 nr. 7 (lovvedtaket; § 40 nr. 7 i Lovdatas tekst) | | Læreplanene skal gi opplæring om samene, og Sametinget fastsetter innholdet i denne opplæringen og læreplanene i samisk språk; elever med kvensk-finsk bakgrunn i Troms og Finnmark har rett til finskopplæring. §§ 6-4, 2-7 | Sametinget fastsetter det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene og læreplanene i samisk; samiske elever har rett til opplæring i nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk, og elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn i Troms og Finnmark til kvensk eller finsk. §§ 1-5, 3-2, 3-3 |
|---|
| Lærebøker | Hver skole skal ha bibel og huspostill, og presten skaffer et forråd av ABC-er, nytestamenter og salmebøker til barna, særlig de fattige. §§ 30, 31 | Religion og bibelhistorie skal undervises etter de lærebøkene staten har anordnet. § 14 | Religion og bibelhistorie undervises etter de lærebøkene staten har anordnet. § 2 | Lærebøker i kristendom må være autorisert av Kongen; stiftsdireksjonen fører tilsyn med lærebøker i andre fag, lesebøker og andre læremidler. § 83 | Rektor skal høre skolerådet før nye lærebøker innføres. § 47 | Lærebøker i kristendom må være godkjent av Kongen; i andre fag er bøker forbudt som undergraver respekten for statens lover eller kirkens bekjennelse. § 63 | Lærebøker i kristendom må være godkjent av Kongen; i andre fag er bøker forbudt som undergraver respekten for statens lover eller kirkens bekjennelse. § 72 | | | Bare lærebøker godkjent av departementet kan brukes i alle fag; nye kristendomsbøker skal legges fram for soknerådet. § 65 | Bare lærebøker godkjent av overstyret kan brukes; skolestyret velger bøkene etter at overtilsynet har uttalt seg. § 23 | | Overstyret godkjenner lærebøkene som skal brukes. § 3 | Departementet godkjenner lærebøkene etter regler fastsatt ved kongelig resolusjon; skolestyret velger blant de godkjente bøkene. §§ 35, 37 nr. 7 | Lærebøkene må være godkjent av departementet. § 7 | Lærebøker må være godkjent av departementet og finnes på bokmål og nynorsk samtidig og til samme pris; skolestyret velger bøkene etter råd fra lærerrådet. § 40 (lovvedtaket; § 39 i Lovdatas tekst) | Lærebøker i andre fag enn norsk må finnes på bokmål og nynorsk samtidig og til samme pris; staten gir tilskudd til lærebøker, og departementet gir regler om godkjenning. § 38 | Lærebøker må være godkjent av departementet, og i andre fag enn norsk må de finnes på bokmål og nynorsk samtidig og til samme pris. § 9-4 | Lærebøker godkjennes ikke av staten; læremidlene skal følge offisiell rettskriving og finnes på bokmål og nynorsk samtidig og til samme pris. § 15-3 |
|---|
| Eksamen | | Hvert år holdes offentlig eksamen i de faste skolene, med prestene og skolekommisjonen til stede; andre barn over ni år overhøres av sognepresten. § 19 | | | Årseksamen i middelskolens øverste klasse er skolens avgangseksamen, skriftlig og muntlig; Kongen gir de nærmere bestemmelsene. § 21 | | | Middelskolen avsluttes med middelskoleeksamen og gymnaset med artium; Undervisningsrådet leder prøvene og gir de skriftlige oppgavene. §§ 12–14 | | | | | | | Undervisningen avsluttes med offentlig realskoleeksamen og examen artium; Kongen gir de nærmere bestemmelsene. § 9 | | | | |
|---|