Læreplanatlas

Lover etter spørsmål

1739Skoleforordningen1827Almueskoleloven for landet 18271848Almueskoleloven for kjøpstedene1860Almueskoleloven for landet 18601869Loven om høiere almendannelse1889Byfolkeskoleloven1889Landsfolkeskoleloven1896Loven om høiere almenskoler 18961935Loven om høgre almenskoler 19351936Folkeskolelovene 19361946Framhaldsskulelova1954Forsøksloven1957Handelsgymnasloven1959Folkeskolelova 19591964Gymnasloven 19641969Grunnskolelova1974Lov om videregående opplæring1998Opplæringslova 19982023Opplæringslova 2023
Hvem fastsetter læreplanen?Klokkerne skal holde skole etter biskopens anordning og prestens anvisning, og skoleholderne følger den instruksen Kongen gir dem. § 1Hver biskop utarbeider, etter å ha hørt prestene, en plan for undervisningen og disiplinen i alle skolene i stiftet, med en instruks for lærerne; planen sendes regjeringen til godkjenning. § 26Biskopen utferdiger, etter forslag fra skolekommisjonen, en instruks for lærerne i hver by og fører tilsynet med undervisningen. §§ 29, 30Stiftsdireksjonen utferdiger en instruks for almueskolene i hvert prosti, etter forslag fra prosten og etter å ha hørt skolekommisjonene; hver høyere almueskole får en egen plan som stiftsdireksjonen godkjenner. §§ 38, 77Loven selv fastsetter fagene og målet for hvert fag i middelskolen og gymnasene; skolerådet skal høres før endringer i undervisningsplanen og innføring av nye lærebøker. §§ 9–15, 47Skolestyret i byen utarbeider skoleplanen med fag, mål, undervisningsplan og timefordeling; overtilsynet skal få uttale seg før den settes i kraft. §§ 13, 43Skolestyret i hvert herred vedtar en skoleplan med fag, mål, undervisningsplan og timefordeling; overtilsynet skal få uttale seg før planen settes i kraft. §§ 12, 50Overstyret (departementet) gir de nærmere bestemmelsene om undervisningen i middelskolen og gymnaset i en undervisningsplan; fag og mål for hvert fag står i loven. §§ 8, 9, 11Målene for de enkelte fagene står ikke lenger i loven, slik de gjorde i 1896-loven, men fastsettes i reglement og undervisningsplaner.Departementet setter opp en mønsterplan (i byskoleloven: normalplan) med læreplaner og timetallslister, og minstekravene i den er bindende for alle skoler; skolestyret fastsetter skoleplanen innenfor den. §§ 9 c, 47Skolestyret fastsetter skoleplan og fag- og timefordeling for framhaldsskolen, godkjent av overtilsynet. § 5Kongen kan tillate forsøk som avviker fra reglene i skolelovene når de er pedagogisk godt begrunnet; Forsøksrådet legger fram eller vurderer planen for forsøksundervisningen før departementet avgjør. §§ 1, 4Overstyret (departementet) fastsetter undervisningsplanene for handelsgymnas og yrkesskoler for handel og kontor og godkjenner lærebøkene. § 3Departementet setter opp en normalplan med mål, fagkrets og undervisningsplaner med time- og fagfordeling og bindende minstekrav; skolestyret lager lokale undervisningsplaner innenfor den, godkjent av skoledirektøren. § 7 nr. 1, 3Departementet fastsetter mål og omfang for fagene og, etter råd fra Gymnasrådet, undervisningsplaner og fag- og timefordeling. § 7Departementet fastsetter, etter råd fra sakkyndige, en mønsterplan med mål, fag- og timefordeling og undervisningsplaner for alle fag og trinn; timefordelingen er bindende, men skolestyret kan bruke inntil seks uketimer på barnetrinnet til å styrke enkeltfag. § 7 nr. 3–4Departementet fastsetter fagkretsen for kursene og veiledende fagplaner med mål og hovedmomenter; avvik fra fagkretsen krever departementets tillatelse og samtykke fra fylkesskolestyret. § 5Departementet fastsetter læreplanene som forskrifter: fag- og timefordeling, arbeidsmåter, kunnskapsmål og hovedmomenter for grunnskolen, og kurstilbud og læreplaner for videregående opplæring. §§ 2-3, 3-4Kongen fastsetter overordnede mål og prinsipper for opplæringen (overordnet del), og departementet fastsetter læreplanene i fag som forskrift. § 1-4
Fag og timerUngdommen skal undervises i kristendom, lesing, skriving og regning; der det ikke er skolehus, skal omgangsskolen gi hele sognets ungdom minst tre måneders undervisning i året. §§ 1, 9Alle skoler, faste og omgangsskoler, underviser i lesing med forstandsøvelser, religion og bibelhistorie, sang, skriving og regning; omgangsskolen holdes minst tre (eller to) måneder i året. §§ 7, 14Byens almueskoler underviser i lesing med forstandsøvelser, religion og bibelhistorie, sang, skriving og regning; der det går an også rettskriving, stiløvelser, håndarbeid for jenter og gymnastikk for gutter; skolen holdes seks timer daglig, og hvert barn skal ha minst to skoledager i uka. §§ 2, 4Kretsskolen underviser i lesing, kristendom, utvalgte stykker av leseboken om geografi, naturkunnskap og historie, sang, skriving og regning, i tolv uker i året (ni per avdeling); den høyere almueskolen kan legge til morsmål, geografi, historie, naturkunnskap, tegning og landmåling. §§ 5, 6, 36Middelskolen har religion, morsmål, historie, geografi, regning, skriving, tysk, naturkunnskap, tegning og geometri, med valg mellom latin- og engelsklinje fra fjerde skoleår; latingymnaset og realgymnaset har hver sin fagliste. §§ 9, 11Byskolen har tre avdelinger; første avdeling har kristendom, norsk, historie, geografi, regning, skriving, sang, kroppsøving og håndarbeid; annen avdeling legger til håndarbeid for begge kjønn, naturkunnskap, romlære og tegning. § 4Småskolen har kristendom, norsk, regning, skriving og sang; annen avdeling legger til geografi, historie med samfunnskunnskap og naturkunnskap med helselære; håndarbeid, kroppsøving og tegning der forholdene tillater; hver klasse har 12 skoleuker i året. §§ 5, 6Middelskolen har religion, norsk, tysk, engelsk, historie, geografi, naturkunnskap, regning og matematikk, skriving, tegning, sløyd, kroppsøving og sang; gymnaset legger til fransk, men ikke latin og gresk, som bare kan beholdes ved enkelte gymnas med Stortingets samtykke. §§ 5, 6, 10Småskolen har kristendom, norsk, regning, skriving, sang og hjembygdkunnskap med tegning og daglig kroppsøving; storskolen legger til geografi, historie med samfunnslære og fredsarbeid, naturkunnskap med helselære og håndarbeid; et fremmedspråk kan tilbys. § 6Lengre kurs har arbeidsopplæring med arbeidskunnskap, norsk, regning med bokføring, samfunnslære og helselære; minst en fjerdedel og høyst tre fjerdedeler av timene går til arbeidsopplæring. §§ 4, 5Handelsgymnaset har et treårig økonomisk gymnas som gir økonomisk fagkunnskap og høyere allmennutdanning som grunnlag for universitetsstudier. § 1Skolen underviser i norsk, regning, kristendom, skriving, tegning, hjemstadlære, historie, samfunnslære og samtidskunnskap, geografi, naturfag med helse- og forplantningslære, heimkunnskap, sang og musikk, håndarbeid og kroppsøving, med minst 570–684 timer i året; i niårig enhetsskole følger fagkretsen forsøksloven. §§ 5, 6Realskolen og gymnaset har kristendom, norsk med dansk og svensk, fremmedspråk, historie, geografi, samfunnskunnskap, naturfag, matematikk, estetiske fag og kroppsøving; departementet fastsetter fagkombinasjonene etter melding til Stortinget. § 5Læreplanen skal normalt omfatte kristendomskunnskap, norsk, matematikk, fremmedspråk, kroppsøving, kunnskap om hjemmet, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring; på ungdomstrinnet kan noe av tiden gå til valgfag. § 7 nr. 1–2Grunnskolen skal omfatte kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, norsk, matematikk, fremmedspråk, kroppsøving, kunnskap om hjemmet, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. § 2-3Fagene står ikke lenger i loven; departementet fastsetter timetallet og fordelingen på fag og trinn, og kommunen kan flytte inntil ti prosent av timene i hvert fag. § 1-6
ReligionAlle barn, også de fattigste, skal lære troens grunn etter Guds ord og den evangeliske kirkes lære, og dessuten å lese, skrive og regne. fortalenReligion og bibelhistorie undervises etter de anordnede lærebøkene, og skoledagen begynner og slutter med bønn og salme. § 14Skolens formål er å støtte hjemmets oppdragelse med «en sand christelig Oplysning»; skoledagen begynner og slutter med bønn og salmesang. §§ 1, 2Kristendom er fag i kretsskolen, og skoledagen begynner og slutter med bønn og salmesang; i øverste avdeling av høyere almueskole kan religionsundervisningen erstattes av bibellesing og kirkehistorie. §§ 5, 36Målet for religionsundervisningen i middelskolen er sikker kjennskap til bibelhistorien og den kristne tros- og sedelære etter den evangelisk-lutherske bekjennelse. § 14Loven fastsetter målet for kristendomsundervisningen etter den evangelisk-lutherske bekjennelse; barn av dissentere kan fritas. §§ 4, 13Loven fastsetter målet for kristendomsundervisningen: bibelhistorie, kirkehistorie og barnelærdommen etter den evangelisk-lutherske bekjennelse; barn av dissentere kan fritas. §§ 6, 12Målet for religion i middelskolen følger den evangelisk-lutherske bekjennelse; elever utenfor statskirken kan fritas, og det holdes ingen prøve i religion i gymnaset. §§ 7, 8, 12Loven fastsetter målet for kristendomsundervisningen: bibelhistorie, kirkehistorie og barnelærdommen etter den evangelisk-lutherske bekjennelsen. § 9 cLoven fastsetter målet for kristendomsundervisningen etter den evangelisk-lutherske bekjennelsen; den niårige skolen skal også gi oversikt over andre religioner, og barn utenfor statskirken fritas når foreldrene krever det. §§ 6, 7Elever utenfor statskirken fritas helt eller delvis for undervisning og eksamen i kristendom når foreldrene og eleven krever det. § 6Loven fastsetter målet for kristendomsundervisningen etter den evangelisk-lutherske «truvedkjenninga»; samfunnsfag skal gi oversikt over andre religioner og livssyn. § 7 nr. 3Elever som er medlemmer av ikke-kristne trossamfunn, kan søke om helt eller delvis fritak fra religionsundervisningen. § 5KRL er et ordinært skolefag som normalt samler alle elever og skal gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen, men undervisningen skal ikke være forkynnende; formålet nevner fortsatt kristen og moralsk oppdragelse. §§ 1-2, 2-4Religionsfaget nevnes ikke ved navn; opplæringen om kristendom, andre religioner, livssyn og etikk skal samle alle elever og presenteres objektivt, kritisk og pluralistisk, og ingen opplæring skal være forkynnende. §§ 14-5, 14-6, 14-7
Språk og målformKlokkerne skal holde «Dansk Skole», og en skoleholder prøves i om han skriver ortodansk. §§ 1, 10Undervisningen skal foregå på norsk. § 64Undervisningen skal foregå på norsk. § 73Elevene skal lese både landsmål og bokmål; i gymnaset kan skriftlige oppgaver skrives på begge målformer, men elevene skal øve seg i skriftlig bokmål. §§ 8, 9Elevene bruker sitt eget talemål muntlig og skal lære å lese både nynorsk og bokmål; skolestyret fastsetter skriftspråk og ABC og lesebok for hver krets, og kretsens avstemning kan være bindende. § 66Elevene velger selv om de vil skrive nynorsk eller bokmål. § 23Elevene skal lære å lese både nynorsk og bokmål; skolestyret fastsetter skriftspråk for hver krets, og kretsavstemningen er bindende ved over 40 prosents oppslutning. § 37Elevene skal lære å skrive både bokmål og nynorsk; norskoppgaven til artium kan besvares på begge, med tilleggsprøve i den andre målformen. § 5Elevene skal lære å lese både nynorsk og bokmål; skolestyret fastsetter skriftlig opplæringsmål for hver krets, og en kretsavstemning er bindende ved over 40 prosents oppslutning. § 41 (lovvedtaket; § 40 i Lovdatas tekst)Kommunen bestemmer hovedmål for hver skole; fra 8. trinn velger elevene selv skriftlig hovedmål, og de to siste årene skal alle ha opplæring i begge målformer. § 2-5Alle elever skal ha opplæring i bokmål og nynorsk; kommunen bestemmer hovedmål for skolen, og på 8.–10. trinn velger elevene selv hovedmål; opplæringen skal være på norsk, samisk eller norsk tegnspråk. §§ 3-1, 15-1
Samisk og kvenskI de blandede språkdistriktene i Tromsø stift kan departementet tillate samisk og kvensk som hjelpespråk og lærebøker med samisk eller kvensk tekst ved siden av den norske. § 73I Hålogaland bispedømme kan departementet tillate samisk som hjelpespråk og lese- og lærebøker med samisk tekst ved siden av den norske; kvensk nevnes ikke lenger. § 66 nr. 9Departementet kan bestemme at samisk brukes som opplæringsspråk. § 37 nr. 8Med departementets samtykke kan bokmål eller nynorsk byttes ut med opplæring i samisk. § 5Barn av foreldre som bruker samisk i dagliglivet, skal få opplæring i samisk når foreldrene krever det, og kan velge samisk som en av målformene de to siste årene. § 41 nr. 7 (lovvedtaket; § 40 nr. 7 i Lovdatas tekst)Læreplanene skal gi opplæring om samene, og Sametinget fastsetter innholdet i denne opplæringen og læreplanene i samisk språk; elever med kvensk-finsk bakgrunn i Troms og Finnmark har rett til finskopplæring. §§ 6-4, 2-7Sametinget fastsetter det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene og læreplanene i samisk; samiske elever har rett til opplæring i nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk, og elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn i Troms og Finnmark til kvensk eller finsk. §§ 1-5, 3-2, 3-3
LærebøkerHver skole skal ha bibel og huspostill, og presten skaffer et forråd av ABC-er, nytestamenter og salmebøker til barna, særlig de fattige. §§ 30, 31Religion og bibelhistorie skal undervises etter de lærebøkene staten har anordnet. § 14Religion og bibelhistorie undervises etter de lærebøkene staten har anordnet. § 2Lærebøker i kristendom må være autorisert av Kongen; stiftsdireksjonen fører tilsyn med lærebøker i andre fag, lesebøker og andre læremidler. § 83Rektor skal høre skolerådet før nye lærebøker innføres. § 47Lærebøker i kristendom må være godkjent av Kongen; i andre fag er bøker forbudt som undergraver respekten for statens lover eller kirkens bekjennelse. § 63Lærebøker i kristendom må være godkjent av Kongen; i andre fag er bøker forbudt som undergraver respekten for statens lover eller kirkens bekjennelse. § 72Bare lærebøker godkjent av departementet kan brukes i alle fag; nye kristendomsbøker skal legges fram for soknerådet. § 65Bare lærebøker godkjent av overstyret kan brukes; skolestyret velger bøkene etter at overtilsynet har uttalt seg. § 23Overstyret godkjenner lærebøkene som skal brukes. § 3Departementet godkjenner lærebøkene etter regler fastsatt ved kongelig resolusjon; skolestyret velger blant de godkjente bøkene. §§ 35, 37 nr. 7Lærebøkene må være godkjent av departementet. § 7Lærebøker må være godkjent av departementet og finnes på bokmål og nynorsk samtidig og til samme pris; skolestyret velger bøkene etter råd fra lærerrådet. § 40 (lovvedtaket; § 39 i Lovdatas tekst)Lærebøker i andre fag enn norsk må finnes på bokmål og nynorsk samtidig og til samme pris; staten gir tilskudd til lærebøker, og departementet gir regler om godkjenning. § 38Lærebøker må være godkjent av departementet, og i andre fag enn norsk må de finnes på bokmål og nynorsk samtidig og til samme pris. § 9-4Lærebøker godkjennes ikke av staten; læremidlene skal følge offisiell rettskriving og finnes på bokmål og nynorsk samtidig og til samme pris. § 15-3
EksamenHvert år holdes offentlig eksamen i de faste skolene, med prestene og skolekommisjonen til stede; andre barn over ni år overhøres av sognepresten. § 19Årseksamen i middelskolens øverste klasse er skolens avgangseksamen, skriftlig og muntlig; Kongen gir de nærmere bestemmelsene. § 21Middelskolen avsluttes med middelskoleeksamen og gymnaset med artium; Undervisningsrådet leder prøvene og gir de skriftlige oppgavene. §§ 12–14Undervisningen avsluttes med offentlig realskoleeksamen og examen artium; Kongen gir de nærmere bestemmelsene. § 9