Skriftlig tekstskaping

Når selve skriftformingen etterhvert blir mekanisk, er det et mål for læreren at den frie muntlige form som elevene er blitt fortrolige med, skal smitte

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

… Videre Sving i skriftlig framstilling. I tillegg til Svinger i fri skriftlig framstilling …

i skriftlig framstilling. I tillegg til övinger i fri skriftlig framstilling bör elevene også få noe öving i praktisk skrivning, f.eks. referat, brev o.l.

Stoff fra naturfag og samfunnsfag vil ofte være velegnet til å öve opp og utvikle evnen til muntlig og skriftlig framstilling.

Da muntlig og skriftlig framstilling er ulike sider av en og samme funksjon, bør en samordne disse arbeidsformene.

Den glede som elevene vanligvis har av å fortelle, bør en prøve å overføre til også å gjelde skriftlige uttrykksmåter.

Informasjoner som elevene tilegner seg ved den daglige undervisning, bør en utnytte i den skriftlige framstilling.

Ofte vil det være hensiktsmessig å la elevene utføre enkle skriftlige arbeider i skisseform, gjerne med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

… analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og klassiske verker. Elevene …

Det er rimelig at det stilles stadig større krav til god skriftlig uttrykksform, men det formelle må heller ikke på dette trinn ta overhånd, slik

Elevene må få utfolde seg i skildrende stiler, men skal etter hvert få mer krevende oppgaver i sakprosa.

En del av disse oppgavene bør siktes inn mot det praktiske liv (korrespondanse, søknader osv.), andre skal gi øvelse i å gi en klar skriftlig

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Skal elevene gi uttrykk for sine tanker, følelser og erfaringer i "skriftlig eller muntlig form, må det hos den enkelte bygges opp en førestillingsverden som er mest mulig omfangsrik og korrekt i detaljene.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Slevene må komme så langt at de "ser", opplever det de skriver eller forteller muntlig.

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Elevene skal lære å uttrykke seg skriftlig både ved hjelp av punkt skri f tmaskin og vanlig skrivemaskin, gjøre notater med pren cg skrivetavle, skrive blokkskrift ved hjelp av skriverammen og sitt eget navnetrekk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene.

Så snart som mulig, skriver barna et lite brev til foreldrene.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… tilføyes ett ord, ord på lapper som settes sammen til setninger, og ved korte stykker med innhold som er lette å oppfatte for barna). d) . Skriving. En stiller nå større krav til skriving på punktskrif tmaskin og vanlig skrivemaskin når det gjelder fingersetning, jevn skrift, rolig og jevn takt (også for ordskiller). Barna skriver fortsatt brev (også til kamerater).

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En stiller større krav til nøyaktighet i maskinskriving cg til oppstilling og orden (avsnitt, marg, overskrift).

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En gir barna små stiloppgåver om ting de har opplevd, f", eks. gjennom brev og gjerne som avslutning på små ekskurs ioner.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Stiler skrives, dels i punktskrift, dels på vanlig skrivemaskin.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

Det legges nå mer arbeid i stiloppgåvene (også i grupper) særlig med tanke på klar og saklig framstilling.

NORSK › 1. Generelle retningslinjer.

146 c) Oppøving i en god og riktig skriftlig framstillingsmåte.

NORSK › 1. Generelle retningslinjer.

Det er derfor av stor betydning, rent praktisk, at elevene lærer å gi sine setninger den mest mulig riktige form før de settes på papiret.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Ikke minst viktig er maskinen for de elever som skal ha mer praktisk norsk (brevskriving, søknader, fullmakter, kvitteringer o.l.).

HEIMSTADLÆRE. › 1. Mål.

… Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Å gi barna kjennskap til "heimstaden" (skolen og dens omgivelser natur og arbeidsliv - slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i "samfunnsfag" og …

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Ting de kan ta med seg tilbake til skolen, bør undersøkes og fortelles (skrives) om senere.

2. I Modersmaal.

Denne Undervisning ledsages af skriftlige Øvelser (Afskrift, Diktat, Gjenfortælling), dels i Timen, dels hjemme.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forma bokstavar og laga ord med utgangspunkt i eige ordforråd, og så tidleg som mogleg laga eigne dikt og forteljingar — gjerne i ei talemålsnær språkdrakt.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom varierte skriveaktivitetar får elevane utrykkja tankar, kjensler og opplevingar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dei tolkar tilværet gjennom tekstane og når fram til mottakarane med bodskapen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

91 — byggja ut og vidareutvikla sjølvtillit, engasjement og kjensler, — ta vare på skaparlyst og uttrykksglede, — utvikla språkkjensla og utvida ordforrådet, — gje elevane skrivedugleik til å meistra skrivesituasjonar i dagleglivet.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skapande skriveaktivitetar: Elevane lagar tekstar sjølve, fabulerer og gjev uttrykk for opplevingar og meiningar gjennom forteljingar, eventyr, dikt, brev, dagbøker o. 1. Dei får prøva seg fram i mange genrar og eksperimentera med språklege verkemiddel.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Ein må vera varsam med formelle krav dei første åra.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På mellomsteget skal elevane vidareutvikla sansen for form og verkemiddel i eigne og andre sine tekstar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På ungdomssteget har varierte, frie skriveaktivitetar også stor plass, og elevane får etter kvart prøva seg på noveller og andre genrar som dei har vore lite borte i tidlegare.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… vore lite borte i tidlegare. Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar. Elevane formar ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer. Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar. Det same gjeld arbeid knytt til ulike media og tekstar. Her kan elevane …

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom heile skuletida må elevane få skriva om saker som vedkjem dei, og argumentera for eigne meiningar.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Elevane får prøva ulike komposisjonsmønster og oppsett for tekstane sine. Dei eksperimenterer med språklege verkemiddel, ser dei i bruk hos andre og flettar dei gradvis inn i eigne tekstar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Med utgangspunkt i biletbøker, barnebøker og leseboktekstar skriv elevane i dei første klassane enkle forteljingar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dette kan vidareutviklast på mellomsteget til andre genrar: fabel, eventyr, segner, grøssarar, krim, science fiction osv.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Laga tekstar sjølv: Litteraturarbeidet må veksla mellom å lesa litteratur i bøker og å skriva tekstar sjølv.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dei ulike litterære genrane har ulike komposisjonsprinsipp og språkmønster, som elevane må læra for å kunna forstå og formidla ulike typar bodskap.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dei må vurdera ulike måtar å byggja opp tekstar på, og sjølve eksperimentera med form og uttrykksmiddel.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrive på denne målforma. Elevane skal …