Varierte vurderingsbelegg emne

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… gamle folk som kan fortelle, eller til fagfolk som kan intervjues. Læreren bør gjøre seg opp en mening om elevenes kunnskaper og fastsette karakter på grunnlag av følgende: 1. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon. 3. samtaler og diskusjoner i klassen. 4. elevenes foredrag. 5. elevenes arbeidsbok og særoppgave 6. elevenes deltaking …

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

5. å legge fram arbeidsbøker fra 8. og 9. skoleår og eksamineres i forbindelse med dette stoffet.

VURDERING

Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver og skriftprøver, men også skrivning i andre fag.

VURDERING

Hvert skoleår bør en ta et par skriveprøver som kan være til støtte for vurdering av skriftutviklingen på lengre sikt.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Konsekvensen av dette blir at såvel undervisningen som prøver/eksamener må legges slik opp at disse nevnte egenskaper kan komme fram og bli målt.

VURDERING

Kvart skoleår bør ein ta eit par skriveprøver som kan vere til hjelp for vurdering av skriftutviklinga på lengre sikt.

VURDERING

Når ein undersøkjer slike elevar, bør ein bruke diagnostiske prøver, sjølv om ei vanleg lese- og diktatprøve og kan fortelje noko om årsakene til dei vanskane elevane har.

VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

EVALUERING

Diagnostiske prøver vil være av betydning for å fastslå nivået innen en klasse eller gruppe ved begynnelsen av årskurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både når ein vurderer den munnlege og skriftlege dugleiken, må ein leggje vekt på den evna elevane har til å ordleggje seg rett og greitt, kor rik språkføring dei har og kva for kunnskap og innsikt dei viser.

5. VURDERING

5.1.1 Vurderingsformer Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når føresetnadene ligg til rette for det.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Ved siden av elevenes kunnska- per må læreren også kontinuerlig vurdere elevenes ferdigheter og evne til å anvende arbeidsmåter og delta i prosesser.

Kapittel 3: Vurdering

Dersom særemnet blir munnleg presentert, inngår det som ein del av vurderinga i norsk munnleg.

Kompetansemål etter Vg2P › Modellering

Vgl yrkesfaglege utdanningsprogram Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utvikle egne tekster og til å sammenligne språk.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i geografi når de bruker kunnskap om natur og samfunn til å utforske og reflektere over ulike geografiske forhold.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.