Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere kulturhistorisk betydning, og som, fordi forstaaelsen kræver større modenhed, ikke paa de tidligere trin har kunnet faa tilstrækkelig indgaaende behandling. | Historie | s. 73 NB |
Indledningen og vanskeligere ting vedkommende kulturhistorie og statsforfatning gjennemgaaes og forklares, men kan paa dette trin ikke kræves tilegnede med samme nøiagtighed som det øvrige. | Historie | s. 72 NB | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. En kan bruke de nøyaktige tall eller avrunde dem som det best høver. | Historie | 1957 s. 80 NB |
111. Rettleiing. Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp). | Historiei planen: Soge | 1964 s. 82 NB | ||
«Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. » | Historiei planen: Soge | 1964 s. 88 NB | ||
| Alle 238 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Stofflig differensiering vil det likevel være behov for i ulik grad i de enkelte fag for å imøtekomme elevenes spesielle faglige interesser.» | Generell del | s. 17 NB |
| Alle 81 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Det er ikkje minst viktig at dei best utrusta får ei slik hjelp og utfordring at lesinga svarar til dei føresetnader dei har. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 106 NB |
| Alle 86 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Nordens historie Også for denne perioden er det fullt mulig å vektlegge og organisere stoffet etter lignende prinsipper som foreslått for 2. årstrinn, Alternativ 3. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1992 s. 411 NB |
I. Nordens historie Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1992 s. 410 NB | ||
Del 1 › FORORD Fagplanane i denne læreplanen er rettleiande planar. Det vil seie at dei gjev lærarane og elevane større fridom enn tidlegare læreplanar både når det gjeld å velje emne og arbeidsoppgåver og når det gjeld arbeidsmåtar. | Generell del | s. 17 NB | ||
| Alle 513 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Mål Delemna peikar ut arbeidsområde og arbeidsmåtar som vanskeleg kan veljast bort. | Norsk | 1986 s. 112 NB |
| Alle 14 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse Tekster: Mye av det samme som i 1.-6. klasse, tilpasset ungdomstrinnet. | Norsk | 1991 s. 138 NB |
| Alle 11 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 6 sitater
- R94 – språklige minoriteter 3 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 1 sitat
- LK20 – språklige minoriteter 1 sitat
- R76 – samiske planer 15 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2