Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. › Rettleiing. Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn og årstall — som elevene ikke skal lære. | Historie | |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse. En kan her om det blir tid og høve til det også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2—4 for 5. klasse. | Historie | |||
111. Rettleiing. Ein må gjera utgreiinga så konkret som råd er og festa ho til forteljing om personar og hendingar. Det gjeld å finna fram til «heltane» frå fredeleg arbeids- og kulturliv. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 80 NB | ||
| Alle 238 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan 1. 66 Det må bli en vesentlig oppgave for norsklæreren så vidt mulig å føre alle elevene gjennom det samme pensum og forberede dem til de samme prøver i ferdigheter og kunnskaper som planen for kurset stiller opp. | Norsk | s. 66 NB |
«Lærer og elever vil i dette kurset ha stor frihet i opplegget.» | Norsk | 1964 s. 22 NB | ||
«Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet» | Norsk | 1964 s. 23 NB | ||
| Alle 51 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET Enkelte oppgaver bør ta sikte på å engasjere en klasse eller en gruppe elever som har felles interesse på det felt oppgaven gjelder. | Generell del | s. 10 NB |
| Alle 81 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen Når ein skal velje lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåtar i skolen og når det gjeld ordninga av skolen og skolesamfunnet elles, må ein derfor også ta utgangspunkt i korleis vi ønskjer å leve, og korleis vi vil at samfunnet skal vere ordna i framtida. | Generell del | s. 8 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste Dei emna som er tilrådde under tilvalsstoffet (3.2.1 B og 3.2.2 B), er ikkje meint å vere bindande. | Norsk | 1992 s. 299 NB | ||
I. Nordens historie I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1992 s. 411 NB | ||
| Alle 513 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse 115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det. | Norsk | 1986 s. 115 NB |
| Alle 14 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 6 sitater
- R94 – språklige minoriteter 3 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 1 sitat
- LK20 – språklige minoriteter 1 sitat
- R76 – samiske planer 15 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2