Læreplanatlas

Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan tor klassene.

Annet stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

Historie1948 s. 86 NB

111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

… og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut. Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving. Arbeidsoppgåvene kan vera av fleire slag. 1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg. 2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om …

Historiei planen: Soge1964 s. 82 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter p. 4, 4. skuleåret).

Historiei planen: Soge1964 s. 84 NB
Alle 238 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

I denne delen bør typografisk merkes ut det som kan regnes som minstekrav etter Plan i.

Norsks. 95 NB
«Lærer og elever bør ha stor frihet i opplegget, og klassen bør ikke få inntrykk av at den er under noen pensumtvang.»
Norsk1964 s. 21 NB
«I et frivillig 10. år står en friere i valg av arbeidsstoff og arbeidsoppgaver enn i den obligatoriske skolen.»
Norsk1964 s. 20 NB
Alle 51 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Innenfor samme fagområde vil en også måtte ta i bruk ulike differensieringsformer i en mye videre betydning enn i vårt nåværende videregående skoleverk.»
Generell dels. 10 NB
Alle 81 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

Norsk1992 s. 31 NB

VARIANT A

2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

Historie1978 s. 115 NB

I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren.

Historiei planen: Samfunnsfag1992 s. 410 NB
Alle 513 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

Ein skal ta omsyn til at elevar er ulike og lærer på ulike måtar.

Norsks. 113 NB
Alle 7 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Norges, Sveriges og Danmarks historie for middelskolen 1884 1 omtale
    Vis omtaler
    • «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
  2. Noregs soga aat folkeskulen 1900 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
  3. Norges historie for skole og hjem 1910 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
  4. Norigs soga for skule og heim 1910 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner