Læreplanatlas

Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet.

Norsks. 63 NB
Alle 24 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).»
Historie1957 s. 81 NB

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

Norsk1947 s. 57 NB
Alle 238 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både til evner og til energi, og noen må gå tilsvarende langt i motsatt retning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Disse øvingene og innlæringen ellers må være så variert som mulig.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
Alle 46 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

Ettersom elevenes faglige nivå vil variere meget, vil det være nødvendig a tilby ulike grader av fordypning i faget.

Generell dels. 18 NB
«Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning. »
Norsks. 26 (utledet) NB
« gymnaset vil det bli større behov enn tidligere for stofflig differensiering. »
Generell dels. 17 NB
Alle 81 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

Stoffet må hentast frå det miljøet barnet lever i og leikar i.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 169 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med. Nytt lesestoff bør ein først gjennomgå munnleg.

Norsk1980 s. 129 NB
Alle 86 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjemestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjemestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

Norsks. 32 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

Norsks. 21 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

Norsk1992 s. 86 NB
Alle 513 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… Mykje av det same som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - …

Norsk1986 s. 119 NB
Alle 14 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Fortsettelse av grunnleggende lese- og skrivetrening for dem som trenger det.

Norsk1991 s. 134 NB
Alle 11 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
  2. Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
  3. Vis omtaler
    • «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
  4. Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner