Læreplanatlas

Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

Det maa de da ogsaa faa lov til, men likeoverfor disse vil det ret ofte være paakrævet at indskjærpe begrænsningens nødvendighed.

Norsks. 66 NB
Alle 24 sitater
1911Middelskolen (1911)

En god veiledning til at vælge opgaver vil læreren ha i dem som er git til middelskoleeksamen.

Norsks. 63 NB

Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, indøves.

Norsks. 64 NB
Alle 4 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser og ynske dei har, og den aktualiteten som t. d. einskilde skodespel kan få ved framsyningar på skuleteatret, gjennom radio o. l.

Norsk1959 s. 29 NB
Alle 10 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2.

Stort sett bør en holde seg til Plan i's metodikk og arbeidsmåter, men mulighetene for differensiering innenfor klassen bør være større enn etter de to andre planene.

Norsks. 75 NB
Alle 51 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Når lesningen skal danne grunnlag for arbeidsoppgaver, bør lærer og elev i størst mulig utstrekning i fellesskap komme fram til de spørsmål og oppgaver som»
Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB
«En kan ikke regne med at alle elever vil beherske dette.»
Norski planen: Norsk m/skriftforming (8. klassetrinn)s. 97 NB
Alle 46 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.»
Norsks. 32 (utledet) NB
«Det må i vanskegrad og form avpasses slik at den enkelte elev får arbeide med stoff som er forståelig og meningsfylt for dem. »
Generell dels. 21 NB

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

Norsks. 28 (utledet) NB
Alle 81 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ved val av skriftlege oppgåver bør læraren ta omsyn til individuelle skilnader hos elevane.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 107 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB

LÆRESTOFF

I undervisninga bør ein bruke eit utval der alle typar er representerte.

Historiei planen: Samfunnsfag1980 s. 180 NB
Alle 86 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Inntil elevane er vel inne i denne arbeidsmåten, bør gruppearbeida vere så enkle at elevane kan løyse dei på ein skoletime.

Norsks. 59 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelstene '°* Zrnestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur nia ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

Norsks. 18 NB

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Det skal være anledning til, hvis lærer og elever ønsker det, å legge hovedvekten på bare ett eller et par av delmålene.

Norsk1975 s. 234 NB
Alle 513 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Innledning

Norsk fordypning gir elevene mulighet til å konsentrere seg om områder i morsmålsfaget de er spesielt interessert i, eller områder de ønsker å styrke.

Norsks. 299 NB
Alle 7 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Norges, Sveriges og Danmarks historie for middelskolen 1884 1 omtale
    Vis omtaler
    • «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
  2. Noregs soga aat folkeskulen 1900 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
  3. Norges historie for skole og hjem 1910 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
  4. Norigs soga for skule og heim 1910 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner