Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

IV. Literaturhistorie.

Det maa de da ogsaa faa lov til, men likeoverfor disse vil det ret ofte være paakrævet at indskjærpe begrænsningens nødvendighed.

En god veiledning til at vælge opgaver vil læreren ha i dem som er git til middelskoleeksamen.

Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, indøves.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser og ynske dei har, og den aktualiteten som t. d. einskilde skodespel kan få ved framsyningar på skuleteatret, gjennom radio o. l.

V. Plan 2.

Stort sett bør en holde seg til Plan i's metodikk og arbeidsmåter, men mulighetene for differensiering innenfor klassen bør være større enn etter de to andre planene.

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ved val av skriftlege oppgåver bør læraren ta omsyn til individuelle skilnader hos elevane.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget.

LÆRESTOFF

I undervisninga bør ein bruke eit utval der alle typar er representerte.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Inntil elevane er vel inne i denne arbeidsmåten, bør gruppearbeida vere så enkle at elevane kan løyse dei på ein skoletime.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelstene '°* Zrnestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur nia ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Det skal være anledning til, hvis lærer og elever ønsker det, å legge hovedvekten på bare ett eller et par av delmålene.