Plan og læremidler emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

b) paa den sproglig-historiske linje et udvalg svarende til 55—60 sider i Nygaards udvalg.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Den sproglig-historiske linjes særtimer deles mellem oldnorsk litteratur og fremmed litteratur (i oversættelse).

I. Literaturlæsning.

Gjennemgaaelsen av det utvalg som lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss.

MÅL › 7. klasse.

Blir det ikke brukt noen særskilt lærebok i verdenshistorie,

111. Rettleiing.

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.

I. Mål. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

Arbeidsplan.

Når læraren finn det lagleg, kan han bruke eit høveleg, ikkje for stort historieverktil grunnlag for gjennomgåinga i timane.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Til hjelp ved litteraturlesnaden bør ein ha ei lærebok i norrøn litteraturhistorie (80—100 sider), som blir gjennomgått i samband med tekstlesnaden og lesen i samanheng i siste klassen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

OG I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gjev opplysningar om korleis havet har vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene.

LÆRESTOFF

klassesteget Undervisninga skal ta utgangspunkt i elevane sitt eige miljø.

ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga skal vere einspråkleg. Ein bør ikkje setje om til morsmålet.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Eit anna alternativ til periode-, genre- eller forfattarstudiet er nemnt under det 3. årssteget, 111. Språkkunnskap, pkt. 3.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER › 6.1. Undervisningsmidler

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, dvs. bøker som inneholder alt det en venter at elevene skal kunne.

HJELPEMIDLER

Oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringen i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbibliotek og klassebibliotek.

ULIKE TEKSTER › Læremidler

Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.

LITTERATUR

Bibliotek: Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt. Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få lesevaner for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l. Det er også aktuelt med mindre klassebiblio- tek. Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med selvproduserte tekster og bøker. Det må være et rikt utvalg …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Bibliotek: Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt. Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l. Det er også aktuelt med mindre klassebibliotek. Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med elevproduserte tekster og bøker. Det må være et rikt utvalg som …