Plan og læremidler emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

b) paa den sproglig-historiske linje et udvalg svarende til 55—60 sider i Nygaards udvalg.

I. Literaturlæsning.

Gjennemgaaelsen av det utvalg som lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar leksjonar.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur.

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

Alt frå fyrst av i denne klassen må ein ha lagt ein fast plan for litteraturstudiet heilt fram til examen artium.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer stoff som er lest tidligere, og som skal høre med til pensum.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

Læreren velger lesestykker for elevene ut fra sitt kjennskap til deres prestasjonsevne og interesselegning.

ARBEIDSMÅTER

6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten bildemateriell og emnehefter til informasjonslesning.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… syte for at dei andre elevane får eit skikkeleg kunnskapsgrunnlag for 5-timarskurset. Konsekvensen av dette synest å vere at ein ikkje må gape over for mykje. Ein brukar ei godkjend lærebok i norrønt. Arbeidet vert konsentrert om eit tekstutval på 50-60 sider. Ved å arbeide intensivt med desse tekstane, skal elevane få oversyn over hovuddraga i norrøn formlære og nokon …

ARBEIDSMÅTAR

8. Kvar elev skal ha ordliste (frå 8. klassesteget for sidemålet og), språklære, oppgåvesamlingar og hjelpebok i studieteknikk.

ARBEIDSMÅTER

Stoffvalg og arbeidsmåter for orienteringsfaget bestemmes ut fra årstid og lokale forhold, elevenes modenhet og erfaring, ønske og muligheter.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt opplegg kan ein velje i staden for periode-, eller tema-, genre- eller forfattarstudiet i litteratur.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.

LITTERATUR

Det er også aktuelt med mindre klassebiblio- tek.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Bibliotek: Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt. Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l. Det er også aktuelt med mindre klassebibliotek. Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med elevproduserte tekster og bøker. Det må være et rikt utvalg som …