Plan og læremidler emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter 1814; af Danmarks litteratur efter 1814 berøres de mest fremtrædende forfattere.

rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Brukar ein ikkje serskild lærebok i heimssoge, må læreboki i Norigs soga ha det heimssoge-tilfanget som trengst.

11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan skal arbeida ut for eit eller anna føremål.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Dessutan må ein nytta ei stutt lærebok i gamalnorsk grammatikk (60—70 sider).

Lesning.

Om lag 11 I 3 av all lesning på morsmålet skal være på sidemålet, og det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk på originalspråkene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle tiders juniorserie», og av enkelte populære gutte/jentebøker.

LÆREMIDLER

Det blir da en viktig oppgave for læreren å finne stoff som passer til de forskjellige emner, og å skaffe det til veie for elevene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene.

I OG PÅ HAVET

I geografi bøkene finner en stoff om de store verdenshav, med strømforhold, temperaturer og dybdeforhold, flo og fjære, og den innvirkning forholdene i havet har på kyst- og havneforholdene forskjellige steder.

EMNEPLAN

Kommentarar til emnelista Læreboka i islandsk må gi ei nokolunde fyldig innføring i lydlæra, eit oversyn over bøygningsverket og dei viktigaste særdraga ved syntaksen.

ARBEIDSMÅTAR

8. Kvar elev skal ha ordliste (frå 8. klassesteget for sidemålet og), språklære, oppgåvesamlingar og hjelpebok i studieteknikk.

ARBEIDSMÅTER

Stoffvalg og arbeidsmåter for orienteringsfaget bestemmes ut fra årstid og lokale forhold, elevenes modenhet og erfaring, ønske og muligheter.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Alle elever skal arbeide med kjernestoffet og gis mulighet til å velge tilvalgsstoff.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: — Et utvalg av tekster, eventuelt med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa — Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk — Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes — Oppslagsverker — Et utvalg av litteratur inntalt på …

I. Munnleg bruk av språket

(Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Skolen trenger geografisk, historisk og annet samfunnsfaglig litteratur, kart, atlas, globus, statistiske publikasjoner, plansjer, flanellograf m.v.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Læremidler

Elevene må ha tilgang til et godt utrustet bibliotek med et variert utvalg av litteratur, også faglitteratur, og passende bildestoff.

LITTERATUR

Det er også aktuelt med mindre klassebiblio- tek.