Plan og læremidler emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Undervisningen i Fædrelandets Historie knyttes til Læsebogens Fortællinger, og Lærerens mundtlige Frem-

Ved Siden af Lærebogen bør benyttes, paa Skolen og i Hjemmet, en historisk Læsebog, der bør være i fragmentarisk Fremstilling og væsentlig indeholde udførligere Biografier af Historiens mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f.

Herved opnaaes at elevene med rimelig arbeide kan tilegne sig sikkert hvad læreboken byder.

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige lesestoff; dette bør da velges av det stoff som elevene er fullt fortrolige med.

Undervisningen begynner i klasse I med å gjenopta det tidligere lærte til fornyet behandling efter en lærebok.

111. Rettleiing.

1. Med leseboka eller annan litteratur l til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Sume av dei vanskelegare stykka i næmingsboka kan reknast med i det kursoriske pensumet: 20—30 sider av dette pensumet kan takast frå færøyisk eller nyislandsk litteratur.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

I dei to nedste klassane går opplæringa parallelt med opplæringa i realskolen. Ein legg til grunn ei godkjend lærebok i verdshistorie på om lag 250 sider vanleg oktav.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Når det gjeld ålmenne rettleiingar, viser ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1870 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka. Av samfunnslæra bør ein lese bolkar som høver saman med Noregs-soga. Klasse III (4 veketimar). Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En bør ta sikte på at klassen ved årets slutt minst har gjennomarbeidd det som i en godkjent lærebok for linjedelt ungdomsskole settes som minstekrav.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Det vil være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets næringsliv og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med de viktigste yrkesområder.

IX. Plan for g. skoleår.

Gjengi innholdet i en bok om a) samer, b) eskimoer, c) negrer i Afrika, d) negrer i Amerika.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc.

LÆREMIDLER

7. Tekster på plate og band. Det vil være en fordel om en del av de svenske og danske tekstene elevene leser, er innlest på band av mennesker som har språket som morsmål.

LÆRESTOFF

Ut fra lærebøkenes framstilling, lærerens orientering og det som kommer fram i klassen, bør eleven selv kunne gjøre seg opp en mening om det spørsmål det gjelder.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjemestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjemestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier