Læreplanatlas

Plan og læremidler emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

Maalet for Undervisningen i Modersmaalet, forsaavidt dette er Gjenstand for mundtlig Prøve, bør forstaaes saaledes, at Disciplene kan tydeligt og forstandigt oplæse et Stykke i den paa Skolen anvendte Krestomati, valgt blandt, hvad der i de to sidste Aar er gjennemgaaet, samt af de som læste opgivne Værker eller Dele af samme, og til det oplæste give de nødvendige sproglige, …

Norski planen: Modersmaalets. 9 NB

I Kl. I og første Halvaar af Kl. II gjennemgaaes en mindre Lærebog (omtrent 80 Sider) væsentlig af biografisk Indhold, hvori Nordens Historie er forholdsvis fyldig repræsenteret.

Histories. 16 NB
Alle 5 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › III. Litteraturhistorie

III. Litterataurhistorie læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter 1814; af Danmarks litteratur efter 1814 berøres de mest fremtrædende forfattere.

Norsk1903 s. 11 NB
Alle 26 sitater
1911Middelskolen (1911)

Lærerne i fremmede sprog maa ha nøiagtig kjendskap til den grammatiske lærebok som benyttes i skolens norskundervisning, og i definitioner og utredninger av fællesgrammatiske emner ikke fravike denne læreboks fremstilling.

Norsks. 60 NB
Alle 15 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker, som før.

Norsks. 15 NB
Alle 13 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål. › Innleiing.

Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka.

Norsk1964 s. 49 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hand.

Norsk1962 s. 57 NB

111. Rettleiing. › Innleiing.

Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

Norsks. 55 NB
Alle 342 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Er talet på elevar som vel kvar av dei to målformene, jamnare fordelt, bør dette ha innverknad både på fordelinga av tida til undervisning i kvar av dei to formene og på fordelinga av eksamenspensumet.

Norsk1959 s. 27 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

I slike klassar bør arbeidet med hovudmålet få om lag ⅔ av tida, arbeidet med sidemålet om lag ⅓, og det er naturleg at eksamenspensumet blir skift på dei to målformene i nokolunde same høve.

Norsk1959 s. 27 NB
Alle 103 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det kan også bli tale om to ulike bøker: én historisk lesebok med bred, levende fortelling og episk flyt, og én lærebok med knappe, konsise fakta som skal huskes.

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 162 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med viktige yrkesområder.

Norsks. 69 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

Norsks. 81 NB
Alle 156 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF

Dette stiller store krav til lærebøkenes framstilling og til undervisningen i det hele.

Samfunnsfags. 198 NB

LÆRESTOFF

Ut fra lærebøkenes framstilling, lærerens orientering og det som kommer fram i klassen, bør eleven selv kunne gjøre sep opp en mening om det spørsmål det gjelder.

Samfunnsfags. 201 NB

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 100 NB
Alle 39 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER › 2. Statistisk årbok (obligatorisk).

2. Statistisk årbok (obligatorisk).

✓
Samfunnsfag1974 s. 120 NB
«I de ulike allmennfag kan stofflig differensiering gjennomføres f. eks. ved en ordning med kjernestoff og tilvalgsstoff.»
Generell dels. 17 NB
«Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen. »
Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 108 (utledet) NB
Alle 77 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

OG I OG PÅ HAVET

I geografibøkene finn ein stoff om dei store verdshava, om straumar, temperaturar og djupner, flod og fjære, og korleis dette verkar inn på kyst- og hamneforholda.

Histories. 213 NB

LÆREMIDLER

Det er i det hele behov for mange slags læremidler og mye utstyr for de forskjellige formål: modeller, ting fra virkeligheten, lyd- og bildemateriell, bøker og andre trykte læremidler.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 175 NB

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB
Alle 105 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING

Prøvene må så langt råd er, gå inn som en naturlig del av undervisningen For Samfunnsfag II og 111 gjelder: Lærestoffet skal i hovedsak hentes fra godkjente lærebøker.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1985 s. 169 NB

ARBEIDSMÅTER

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Historie og Samfunnsfag1974 s. 114 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Kjernestoffet og det oppgitte minstesidetalet i litteraturen må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

Norsk1992 s. 178 NB
Alle 322 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

Med noko ulik vektlegging er det naturleg å behandle alle hovudemna på alle klassesteg.

Norsk1986 s. 112 NB

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det. Tekstar og språksituasjonar avpassa etter alderssteget.

Norsk1986 s. 115 NB
Alle 26 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › Læremidler

Læremidler omfatter lærebøker og et variert utvalg av andre bøker, også tekstsamlinger som elevene selv lager, forskjellig øvingsmateriell og teknisk utstyr.

Norsk1991 s. 132 NB
Alle 13 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og film reklamestudium studium av teikneseriar eller vekeblad analyse av språk og …

Norsks. 21 NB
Alle 2 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner