Plan og læremidler emne

Der vil altid være nogen forskjel i opfatningen av hvor meget man kan række at læse kursorisk.

Der vil alltid være noen forskjell i opfatningen av hvor meget man kan rekke å lese kursorisk.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet f ra, dersom boka passer for alderstrinet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

IV. Arbeidsplan for klassene.

En kan således her f. eks. velge høvelig stoff som kaster lys over emner og tidsavsnitt som ikke er tatt med i minstekravene, eller en kan ta med lesestoff som hjelper til å utdype de avsnitt og emner som er ført opp som minstekrav.

IV. Gamalnorsk.

I gamalnorsk skal ein leggja opp minst 30 oktavsider lette tekster frå ei godkjend lesebok.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør òg ha eit stutt oversyn over ordavleiing og ordsamansetning.

Eksamenskrav Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En må ved årets slutt ha gjennomarbeidd en godkjent lærebok.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En kan også velge frilesningshefter om yrke og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker.

LÆREMIDLER

Til gruppen trykte læremidler hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o. 1.).

VURDERING

Ifølge målet for undervisningen i orienteringsfaget er det elevens utvikling og elevens evne til allmenn livsorientering som skal vurderes.

LÆRESTOFF

I tillegg til eit systematisert lesestoff må det vere rikeleg utval av utfyllande lesnad som høver til det nivået elevane står på, og som appellerer til interessene deira.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur (også poesi) på lydband eller grammofonplater

LITTERATUR

Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med selvproduserte tekster og bøker.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Et godt utbygd skolebibliotek og et variert utvalg av læremidler er viktig for undervisningen i samfunnsfag.

Kjerneelementer

Det innebærer å forklare og bruke teori og grafiske modeller, og knytte analysen til den økonomiske virkeligheten.

Om faget › Kjerneelementer › Utforsking og geografiske metoder

Elevene skal kunne utforske, gjennomføre undersøkelser og være aktivt skapende, med utgangspunkt i nærmiljøet sitt, for å utvikle geografisk forståelse.