Litteratur
Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)
Norsk litteratur etter 1940
Valg av forfattere og verk
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Både kvinnelege og mannlege forfattarar skal vere representerte.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet.
Kapittel 1: Generell informasjon
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
andre sentrale forfattarskapar bør og vere med, og blant dei bør Amalie Skram vere representert.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Feil! Fant ikke referansekilden. ha lese omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om korleis nye medium (t.d. film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid. Arbeidsstoffet skal i …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med.
Kapittel 1: Generell informasjon
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Elevane skal vidareføre arbeidet med litteratur frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.
Kapittel 1: Generell informasjon
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen bør vere med.
Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.
Kapittel 1: Generell informasjon
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med. ca. 1870-ca. 1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen bør vere med. Tekstar frå minst fire
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. …
Kapittel 1: Generell informasjon
Litteratur Arbeidet med litteratur har brei plass i norskfaget, både fordi litteraturen representerer ei viktig side ved norsk kulturhistorie, og fordi lesing har mykje å seie for personleg og språkleg modning og utvikling.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Elevane skal vidareføre arbeidet med litteratur frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.
Litteraturhistorisk periodeoversikt
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Tekstutvalet skal vise viktige tendensar, problemstillingar og utviklingslinjer i perioden.
Norrøn litteratur
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d.
Tekster fra 1850 til i dag
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen bør vere med.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med.
Litteraturhistorie
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
sjå) ~ Eit representativt utval av noveller ~ Eit representativt utval av dikt ~ Eit variert utval av sakprosatekstar ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… Litteratur Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko …